Jeg er 27 og mannen to be er 28. Jeg kastet piller for to måneder siden men er ikke inne i aktivt prøving da vi gifter oss til sommeren og går da inn i aktivt prøving. Nå bruker vi kondomr rundt eggløsning og jeg skriver inn i diverse apper så jeg vet sånn ca når eggløsningen er. Den siste uken har jeg hatt mensmurringer. Igår spottet jeg litt på morgen og det samme idag. Tok en test på søndag og den var negativ. 

Beklager teit tittel, det var alt jeg klarte å finne på i farta ☺️

Litt om oss: Par i 30-årene. Egen bolig, jobb, bil med isofix i setene og alt på stell 😜 Bestemte oss for å bli prøvere i september 2013, og fikk full klaff med en gang. Hadde SA i desember samme år, og la prøvingen på hylla. I januar i år kastet jeg pillene igjen, og vi er nå aktive prøvere. Fikk to blå i mars, men hadde en tidlig SA ca. 3 uker etter befruktning (blir det i uke 5 ? Jeg har ikke så peiling på det her 😁☺️)

Nå håper vi frøet vil sitte på 3. forsøk. Jeg har vært heldig og blitt raskt gravid hittil, men det hjelper jo lite når spiren ikke vil sitte. Er redd for nok en skuffelse, og selv om vi ikke har vært aktive prøvere så lenge kjenner jeg meg litt mislykket for at jeg ikke klarer å få ballen i mål, selv om mannen sender meg perfekte pasninger gang på gang (beklager fotball-analogien 😜) Jeg vet ikke når jeg kan forvente EL neste gang, og det gjør meg om mulig enda mer utolmodig. Mannen drømmer om barn om natten, og jeg kan nesten ikke vente. Men man må jo bare smøre seg med tålmodighet 😊

Etter forrige SA vet jeg ikke når jeg har EL, og kjenner jeg blir smårar av å lese på nett om andre som ble gravide med en gang etter SA. I går kjente jeg stikninger i underlivet, som fikk meg til å rykke til i sofaen og rope "au!". Jeg husker jeg hadde slike nylig (var det forrige gang jeg var gravid?) og tar meg selv i å Google om det kan være et tidlig tegn på graviditet. Blir nok smårar snart ☺️

Uansett, det var litt om meg. Takk til dere som gidder å lese ☺️

Starter i juli på pp2/3. Ble konisert dagen EL hadde "høydag" nå sist, men hadde sex to dager før. Regner likevel ikke det som en skikkelig periode ettersom inngreppet satte en stopper for de beste dagene. Mens skal komme om 4 dager i følge appen min, og den har stemt som ei klokke både med og etter p-piller. Så denne gangen har det nok ikke gått, og er heller ikke noe jeg er veldig skuffet over. Er for mye annet å tenke på, men jeg prøver å tenke mer på babydrømmen nå for å minske stresset om celleforandringer. 

Vi har vært sammen i 7 år, faste jobber, hund og er på vår 2. eide leilighet sammen. Her er det også plass til en liten en. Har alltid ønsket meg gutter, men når man blir eldre så står egentlig bare ønsket om et friskt barn i fokus. Håper alt er ok med min kropp snart, og at den kan gjøre seg klar til ruging om ikke lenge. Har startet på folat for å gjøre noe "ekstra".

Dette blir egentlig bare som en liten skriveplass for meg selv, og de mange tankene som surrer om dagen 💛

Hei damer!

Kan jeg begynne med å si at jeg har oppholdt meg ufattelig mye på dette forumet - innunder prøverdagbøker - det siste året! 

Jeg er snar 27 år gammel, holder på å utdanne meg som jordmor (og jeg elsker det!). Forloveden min er en 28 år gammel politimann som endelig begynner å glede seg til å bli prøver!

Vi begynner å prøve om 57 dager - nemlig på/ etter vår bryllupsdag!

Jeg sluttet på p-stav i mars (har brukt kondom siden), tar gravid-supplementer og prøver å holde meg sunn....

... OG HERREGUD SOM JEG GLEDER MEG! 

Og jeg er livredd for at vi ikke skal få det til -

hvor lang tid tok det for dere? 

Hei!

Må innrømme at det er litt nytt og uvant for meg å skrive og lese forum. Har ikke gjort dette før jeg nå har begynt å google rundt dette med å bli gravid.Jeg og min samboer snakker om alt mellom himmel og jord, men føler at dette med å bli gravid er noe som er greit å diskutere med andre av samme kjønn. Jeg ønsker ikke å mase for mye rundt dette hjemme slik at dette blir noe som oppleves som negativt og stressende.

Kan likevel ikke nekte for at jeg har trålet internett etter informasjon og søk som "Hvor raskt gravid etter pilleslutt", «hvordan bli gravid" osv fyller søkeloggen. Er fullt klar over at det er mye som skal klaffe for at spiren sitter, men drømmer allerede om den dagen jeg ser 2 blå streker 🤰

Siste p-pille ble tatt 15.06. Bortfallsblødning varte fra 20.06-25.06. Har gått på piller i 12 år med pause annenhver måned. Stabil bortfallsblødning på dag 4-5 etter siste hormonpille ved hver pause. Husker ikke helt hvordan normal syklus var før p-piller. Selv om bortfallsblødning ikke er normal mens, regner jeg første blødningsdag som dag 1 i syklus. Har planer om å ta EL test fra dag 10 for å se om jeg får utslag rundt dag 14. Bruker Flo appen til loggføring 👍

En litt merkelig sammenligning, men dette med å prøve å bli gravid føles nesten litt som å invitere til middagsselskap. Man kjøper inn, dekker på, forbereder og gjør alt klart til en perfekt kveld. Lysene tennes og man venter spent på gjestene 👶 

Hadde aldri trodd jeg kom til å starte noen dagbok, men - her er jeg da  Kjekt å kunne skrive ned tanker og erfaringer, muligens få litt innspill og oppmuntring fra de som leser. Alt innspill tas godt i mot!  Blir sikkert noe rotete i begynnelsen, har liksom aldri skrevet dagbok før. Jeg tenker veldig mye rundt dette og har behov for å få det ned en plass. Vil ikke plage livet av typen heller  Altså jeg er trygg på han og han er like klar og ensjert som meg ang. prøving, men ja... Som sagt, greit å få ned tankene en plass.

Kan begynne med å introdusere meg selv da. Vi er 26 år gammel. Vi har vært sammen i 6 år. Han har fast jobb, i barnehage faktisk. Ferdig utdannet barnehagelærer, så det er jo ganske perfekt. Han er helt utrolig flink med barn og, helt fascinerende. Han er veldig tålmodig, forståelsesfull og han kommer til å bli en helt fantastisk far. Det er jeg sikker på  

Vi snakket sammen om å prøve rett før sommeren, og begynte på ordentlig sent i sommer. Sluttet på p-pillen i juli.

Mensen kom 1. oktober, og herregud så utålmodig og frustrert jeg ble i mellomtiden, trudde at det skulle ta sånn et år. Ville bare at kroppen skulle komme seg i gang igjen. Har alltid hatt regelmessig mens, den har alltid kommet i løpet av den første uken i en ny måned. Da den kom 1. oktober tok det 3 uker og så kon den igjen, deretter igjen etter 3 uker. Men kroppen tenkte vel bare litt tid på å komme tilbake til sin vanlige syklus; den er tilbake til å komme ca hver 28. dag. Kommer hver 4. helg. Veldig greit å holde styr da, eggløsning og sånn. 

Har prøvd forskjelligeEL-kalkulatorer, og alle fastslår samme dato og periode. Denne måneden 17-22 januar som fruktbar periode. Så vi har prøvd da hver 2. andre dag siden noen dager før EL. Har skjønt at det er det som anbefales. Begynte på folsyre med en gang vi fant ut at vi skulle begynne å prøve.

Helt rart å være i gang med dette, litt spennende men litt småskummelt og. Håper det ikke tar så fryktelig lang tid ❤️

Okey, here we go again.  Baby number two.

Sluttet på P-pillene 25. juni og gleder meg til hva som skjer. Veldig spent på hvordan kroppen reagerer denne gangen.

Jeg er 29 år og bor sammen med min mann som er 32. Sønnen vår er 2 år og vi er klar for lillesøster eller lillebror.. 

Jeg førte "prøvedagbok" ved førstemann, og tenker at jeg gjør det samme denne gangen og. Det er ikke lett å vite hvor fort eller hvor lang tid det tar denne gangen, men sist gang testet jeg positivt 36 dager etter pilleslitt. 

Pilleslutt 25. mai.
PP0: EL 10.07.2018 - IKM 24.07.2018
Første periode etter pilleslutt, basert på EL-testing og ikke mens, da mens ikke er kommet tilbake enda etter pilleslutt)

Ok, skikkelig spent. Tiden vil vise 

Storebror ble født Mars 2016 - Les "veien mot vår første <3" her

Hadde aldri trodd jeg kom til å starte noen dagbok, men - her er jeg da  Kjekt å kunne skrive ned tanker og erfaringer, muligens få litt innspill og oppmuntring fra de som leser. Alt innspill tas godt i mot!  Blir sikkert noe rotete i begynnelsen, har liksom aldri skrevet dagbok før. Jeg tenker veldig mye rundt dette og har behov for å få det ned en plass. Vil ikke plage livet av typen heller  Altså jeg er trygg på han og han er like klar og ensjert som meg ang. prøving, men ja... Som sagt, greit å få ned tankene en plass.

Kan begynne med å introdusere meg selv da. Vi er 26 år gammel. Vi har vært sammen i 6 år. Han har fast jobb, i barnehage faktisk. Ferdig utdannet barnehagelærer, så det er jo ganske perfekt. Han er helt utrolig flink med barn og, helt fascinerende. Han er veldig tålmodig, forståelsesfull og han kommer til å bli en helt fantastisk far. Det er jeg sikker på  

Vi snakket sammen om å prøve rett før sommeren, og begynte på ordentlig sent i sommer. Sluttet på p-pillen i juli.

Mensen kom 1. oktober, og herregud så utålmodig og frustrert jeg ble i mellomtiden, trudde at det skulle ta sånn et år. Ville bare at kroppen skulle komme seg i gang igjen. Har alltid hatt regelmessig mens, den har alltid kommet i løpet av den første uken i en ny måned. Da den kom 1. oktober tok det 3 uker og så kon den igjen, deretter igjen etter 3 uker. Men kroppen tenkte vel bare litt tid på å komme tilbake til sin vanlige syklus; den er tilbake til å komme ca hver 28. dag. Kommer hver 4. helg. Veldig greit å holde styr da, eggløsning og sånn. 

Har prøvd forskjelligeEL-kalkulatorer, og alle fastslår samme dato og periode. Denne måneden 17-22 januar som fruktbar periode. Så vi har prøvd da hver 2. andre dag siden noen dager før EL. Har skjønt at det er det som anbefales. Begynte på folsyre med en gang vi fant ut at vi skulle begynne å prøve.

Helt rart å være i gang med dette, litt spennende men litt småskummelt og. Håper det ikke tar så fryktelig lang tid ❤️

Etter å ha snoket og sniklest rundt her lenge (og vært utrolig dårlig på å legge igjen spor), var det på tide å starte egen😀 prøver på 9. Periode nå, så er veldig klar for en liten spire.  

Syklusene mine er stabile på 25 dager, med eggløsning på CD 13/14, noe de har vært fra jeg sluttet på prevansjon. Jeg temper hver dag, og har sånn sett «full kontroll», men til nå uten nytte. Egentlig ikke full panikk enda, vi har vært enige om at vi ikke skal stresse (og dermed blir det heller ikke lagt inn aksjer SÅ ofte som det kanskje bør- men vi passer på å treffe selve EL). 

Var hos lege for sommeren og fikk bekreftet EL med progesteronmåling. Avtalen var da at om vi ikke er gravide ila sommeren, henviser hun oss videre til gynekolog. 

Eggløsning skal være i dag, og blir vi gravide denne gangen, vil vi sitte med positiv test på bryllupsdagen ❤ #håper

Masse seigt slim denne gangen (det pleier det ikke å være), så skal iallefall være tilrettelagt der 😀

Min store bekymring denne gangen er at jeg tok ibux for to dager siden. Jeg sliter med spenningsmigrene hvor ibux er det eneste som hjelper. Har likevel holdt meg konsekvent unna i lutealfasen og før EL. Men denne gangen klarte jeg det ikke. Håper, og tror, ikke det betyr at EL blir klusset til... legen min mener det skal gå helt greit å ta det en sjelden gang (mine migrener er såpass heftige at jeg tror ikke det har noe særlig positiv innvirkning å gå med det heller)

Hei alle sammen. 😊 Jeg er nå igang med ny prøveperiode, desverre og skal fremover  prøve å samle tankene mine litt her inne. 

Her er litt copipaste fra innlegget mitt i prøvetråden. 

Sitat

 

Hei 😊 Det er så kjipt når man ønsker noe så sterkt og så kommer mensen som et slag i trynet 4 dager før tiden. Det begynte med litt sprøyting i natt og nå er det moderate mengder friskt blod. Hadde håpet det var festeblødning, men negativ test og blodmengde forteller annet.

Jeg har hatt syklus på 30-31 dager siden april (har ikke fulgt med før den tid), og denne ble på bare 26. 

Jaja, nå er neste pp i gang og treffer det denne gangen så blir det mai baby og det er jo praktisk mtp permisjon, og jobb hvertfall. 

Nå skal jeg begynne å tempe og kjøpe inn hostesaft. Alle kjerringråd taes i mot med stor takk.

 

Så kom den sigende, det bittelitt ønsket etter et barn til, som samboeren har hatt siden lille var bare noen måneder gammel. Skal man virkelig starte på nytt? Lille er tre år nå. Slutta med bleie. Slutta med soving på dagen, skikkelig selvstendig. Legger seg uten mokkel. Så skal man ødelegge alt på nytt. Vi får se. Tankeboksen er enda oppholdssted, men hvem vet hva tiden bringer. I mellomtiden er det godt å kunne skrive av seg litt.

Da prøver jeg meg også på en dagbok! Godt å ha et sted man kan lufte ut tanker som man gjerne ikke vil dele med venner og kolleger😅

28 år, mann 30 år. Trener mye (og hardt - og er litt bekymra for om det er bra ) og lite alkohol. Holder på med videreutdanning , men rekker å bli ferdig om jeg blir gravid nå 😜

 et barn fra før som jeg gjerne ønsker søsken til. Prøvde ikke aktivt sist da jeg ble gravid etter p pilleslurv. 

Hatt en exu i 2013 hvor den ene egglederen måtte bort og en SA i 2017.

Sluttet på p piller i mai og har slitt veldig med cyster siden slutt. Men denne syklusen har jeg ikke hatt , så håper og tror at kroppen er i balanse igjen etter pilleslutten  gikk på noen veldig høyhormonelle av diverse årsaker som kan ha hatt innvirkning på cyster og ekstrem pms de siste månedene. Håper det blir bedre denne gang 👍

Var veldig utålmodig over å få det til i sommer - tenkte ikke på annet enn baby men det har heldigvis roet seg 😅 kjenner jeg likevel sitter igjen veldig skuffet fordi vi ikke hadde sex på el dagen fordi JEG ikke orket siden jeg var syk. Igår var jeg i så elendig humør pga det at det ble ikke noe da heller . Hadde sex dagen før antatt el da, så er kanskje noe håp likevel , men har ikke veldig troen . I kveld skal jeg kjøpe en flaske rødvin og kose meg med mannen etter jeg var så furten igår. Han er heldigvis ekstremt forståelsesfull og er bare god mot meg ❤️

antatt el var 05.09 og ikm er 20.09..  

I vinter hadde min mann og jeg en samtale om vi skulle være en familie på tre eller om vi skulle bli fire. På det tidspunktet var han veldig negativ, så jeg spurte om vi kunne vente til over sommeren med samtalen. Og siden har jeg hatt en liten klump i magen «det blir kanskje med hen vi har» Og en del av meg har gått på vent etter samtalen og utfallet, men ikke turd å ta det opp i frykt for at konklusjonen at tre var nok.

Mannen har alltid vært åpen på at han ikke kunne garantere kapasitet til flere barn. Men har samtidig kommet med småkommentarer om «hvis vi får en til» og at vi bare låner bort babyutstyr, og jeg har puttet alle disse på kontoen for barn nr to. Og da konklusjonen ble nei, fikk jeg en veldig sterk reaksjon, selv om jeg innerst inne visste det.

Så i det siste har jeg ikke vært meg selv, vanskelig å se andre sine babyer, gråter av bilder, tanken på ferier med «bare» oss tre, rommet jeg tenkte skulle blir barnerom to etc. Og mannen har prøvd å være der, men hvordan snakker man egentlig om det? Denne vanvittig store tingen der det er umulig å finne et kompromiss? Jeg har følt meg hul og han kan ikke gjøre annet enn å holde rundt meg og føle det er hans skyld

Men siden dette er det underforumet det er: etter mange runder med seg selv, gir mannen oss seks mnd. Blir vi gravid, så blir vi fire. Hvis ikke, skal vi ta diskusjonen på nytt.

Jeg er overlykkelig og livredd. Hva hvis det ikke går? Hva hvis det er tvillinger! Vil han angre? Tenk om det er noe galt med fosteret. Vil en SA være vinn eller forsvinn? Føler han at jeg gråt meg til et barn?Vi har snakket masse og skal snakke mye mer, men nå er vi her og jeg har fått en time til å fjerne spiralen.

Og så får vi se....

Hei! 

Lengter så etter å få en positiv test, men har ikke klaffet for oss enda.

Ting tar tid, men er alltid håpefull at det vil klaffe til slutt. Har vært av-og-på prøver siden 2016, har vært igjennom 17-18 pp. Har hatt regelmessige sykluser på ca. 30 dager, så alt tyder på at jeg har eggløsning. Samboer jobber mye i utlandet, så klaffer ikke alltid med EL. I tillegg til dette, så måtte jeg begynne på p-piller i august og september av personlige grunner. Sluttet å ta pillene for ca. 1 mnd siden, har ikke hatt antydning til noen blødning siden. Er det ikke normalt å blø ganske raskt etterpå, såkalt «bortfallsblødning»? 🤷🏼‍♀️ Hadde vært veldig greit å få tilbake en regelmessig syklus igjen, så jeg vet når sånn ca. EL er. 

Uansett, veldig hyggelig om dere vil følge meg på reisen! Vil gjerne lese deres dagbøker også! 😊

Hei og velkommen til min dagbok ❤️

Jeg er en 21 år gammel jente som sliter med å bli gravid sammen med min samboer på 24 år. Tidligere har jeg vært gravid to ganger, men mistet begge gangene. Her i min dagbok vil det handle for det meste om tanker og følelser rundt prøvingen, men forhåpentligvis også etterhvert om graviditeten. Jeg ønsker å dele min reise med dere både på godt og vondt. Mitt ønske er å dele slik at andre i samme situasjon kan kjenne seg igjen og ikke føle seg ensomme, slik jeg en god stund har gjort. 

Da var jeg kommet dit at jeg ønsker å åpne en dagbok her :) Vi er akkurat startet med ivf-behandling, og tenker det kan være lurt å få utløp en plass. Vil tro det blir mange følelser og tanker underveis, som det også kan bli kjekt å se tilbake på senere (når vi forhåpentligvis har fått vårt ønskebarn).

Vi er nå kommet til dag 3 med medisiner. Jeg er satt på kort regime med gonal f 125 IE som tas på kvelden, og har til nå da tatt 2 doser. Selve sprøyten likner en insulinpenn, og går veldig greit å sette selv. Jeg gledet meg faktisk etter første sprøytestikket til å gjøre det igjen, men vil tro det forandrer seg fort :p Gruer meg litt mer til å starte med orgalutran, som er en større og mer "skummel" sprøyte. Selv om det enda er tidlig, kjenner jeg heldigvis ingen bivirkninger som hodepine, e.l. 

Etter å ha vært fast leser her en stund tenkte jeg det ville vært fint med min egen dagbok, der jeg kan dele tankene mine med dere 🙂

Jeg slutta på p-pilla i begynnelsen av juli, etter å ha gått på den i 7 år. Jeg bruker en app for å få kontroll på syklusen min, og i følge den hadde jeg eggløsning 24.juli. Det vil si at jeg nå er på 7 dpo, og jeg venter i spenning på å få teste.

Selv om jeg vet det sikkert er for tidlig med symptomer, så har jeg lagt merke til noen 😉 Kvalme, mindre matlyst, må ofte på do pluss at jeg ikke sover like godt. Er vel på symptomjakt som mange andre her 😄 Det blir en spennende tid framover.

Ja, nå kan jeg nesten ikke tro at jeg sitter her og lager min egen dagbok. Endelig kan jeg kalle oss prøvere! 💕

Vi er begge i siste halvdel av tjueårene og har vært sammen i 2 og et halvt år ca. Jeg har vært klar lenge og har ventet på at min fremtidige ektemann (😍) skulle føle det samme. Vi ble enige om at jeg skulle slutte med p-pillene i juni i år og at vi skulle bruke kondom frem til sommeren 2019. Plutselig en dag tidlig i desember, så sier min kjære at nå dropper vi all prevensjon 😍

Jeg er på dag 41 idag, og har fått min første positive eggløsningstest noensinne. Jeg har også hatt veldig vandig sekret idag, noe jeg også opplevde for noen få dager siden. Det eneste jeg synes er rart, er at brystvortene mine er helt ekstremt sensitive. Det har de vært i over 1 uke nå? I et par sykluser tidligere har jeg opplevd dette  i uka før mensen, og igår tok jeg en graviditetstest for å utelukke det. Så var ganske sikker på at mensen var rett rundt hjørnet, helt til dette vandige sekretet dukket opp og jeg tenkte at jeg kan jo alltids svi av en eggløsningstest til. Merkelige greier.. Så nå kommer jeg kanskje til å få eggløsning! Fertility friend har ikke kunnet spore noen eggløsning siden jeg begynte å tempe i juli, så er veldig spent på grafen min hvis jeg klarer å få målt temperaturen de neste dagene. Har hoppet over hele 4 målinger denne uken, jeg som hadde blitt så rutinert på dette.. Uansett, dette blir vel PP1? 

Da er jeg i gang med egen prøvedagbok!

Vi er et ektepar i slutten av 20-årene, og ønsker oss et barn. Vi har prøvd i straks 7 måneder og er kommet til PP7. Jeg har vært uten hormonprevensjon i akkurat ett år, og er en ivrig temper. Naiv som jeg er, så hadde jeg trodd det skulle klaffe innen nå. Men vi holder motet oppe og fortsetter å prøve. Kanskje er det snart vår tur?

Kanskje jeg kan ha en prøvedagbok, jeg også?

Jeg har ingen barn fra før, men samboer har en gutt på snart 7 år.  Vi er begge snart 33, og har vært samboere i 3 år. Jeg er frisk, men han har nedsatt sædkvalitet, noe som gjør at vi står i kø for IVF.  Vi hører til St. Olavs. Vi har fått time til forsamtale i april.

Jeg har mange tanker og ting jeg lurer på. Jeg grugleder meg veldig, noe jeg regner med er vanlig. Jeg har hatt lyst på barn i mange år, så dette er ganske viktig for meg. Jeg prøver å tenke at det er mulig det IKKE går bra, for å beskytte megselv, men tror egentlig ikke det funker..

I dagboka kommer jeg til å skrive litt om tanker og følelser, samt oppdateringer på prosessen vår.