Vi har en liten en på straks ett år, og har kjempelyst på en til! Problemet er bare at det da vil bli noen nervepirrende måneder, for jeg fikk alvorlige komplikasjoner med blant annet morkakeløsning med førstemann, og deretter et langvarig sykehusopphold for både ham og meg. For tiden venter jeg på svar på noen undersøkelser de har tatt på sykehuset, om de i det hele tatt gir meg klarsignal. 

Hvis de gjør det, så begynner vi å prøve med en gang desember er omme!

Hvis de ikke gir klarsignal, begynner vi nok også å prøve med en gang desember er omme! 

Ja, jeg vet at det kan være litt galskap... Har tenkt veldig på det, men ønsker meg så veldig en "normal" fødsel (selv om det blir keisersnitt), og en "normal" barselperiode. Hvis jeg i det hele tatt kan bli gravid igjen, for det er visst litt vanskelig etter de komplikasjonene jeg hadde (veldig sjeldent).

Kryss fingrene for at jeg får beroligende svar fra sykehuset! 

Jeg og Sambo bestemte oss for å prøve å få barn for ca 2 år siden, men det viste seg å ikke være så lett som det virket som. Det skal liksom bare være nørdvendlig og ha litt , så er det gjort. Men neida.

Men nå i januar var han hos privat GY å leverte prøve noe så viste at det ikke var så bra, ikke så avktive + halvparten av svømmere enn det så var normalt Beskjeden var : Sannsynligheten er ganske liten for at dere vil klare å få barn på egenhånd, så vi anbefaler dere å reise til haugesund

Da han var der tok han itilegg noen blodprøver. Jeg måtte ogstå ta blodprøver. Så jeg bestilte time hos fastlegen min, å fikk time 2 dager etter, for blodprøve å to dager etter underlivsundersøkelse, (celleprøve osv). I tilegg sendte hun henvisning til Haugesund Fertilitetsklinikk.

Jeg kan jo fortelle at jeg blir 23 i år, og sambo 26.

På sommeren ifjord, kjøpte vi våres første leilighet sammen, forlovet også våre :catmilk: søte puser

I april hadde jeg gleden av å få en positiv graviditets-test. Men gleden varte ikke lenge, da jeg hadde en SA 10 dager senere.

Dette gjorde at jeg utsatte samtale-timen vi hadde på sykehuse i juni til oktober.

Samtalen gjekk fint, vi ble godkjente. Så nå var alt igang

Medisinstart ble på dag 20 i syklusen- 25 oktober (spray) og sprøytestart- 7 november.

Uttaket ble 21 november 2012 = 9 egg

Innsett 23 november 2012 = 2 egg inn

03 desember 2012 = Positiv Graviditets-test

Stolt ruger, og håper spiren holder seg i 8 måneder til

..

E N D E L I G er det min tur til å begynne på dette eventyret  Etter å ha kysset noen frosker fant jeg endelig drømmeprinsen, jeg er nå 33 år og vi skal prøve å få barn. Bare å skrive det ned gir meg sommerfugler i magen. Jeg har alltid hatt lyst på barn, but it takes two to tango

Vi bestemte oss før sommeren for at vi skulle starte prøvingen på slutten av året. Jeg googlet "hvordan bli gravid" og havnet veldig raskt inn på kvinneguiden og fikk svar på det meste jeg lurte på angående eggløsning og generelle forberedelser. Jeg sluttet på pillen og gikk over på annen prevensjon for 3 måneder siden, slik at jeg skulle komme i tilnærmet normal syklus til vi skulle starte prøvingen. 

Jeg har lest litt dagbøker de siste månedene og tenkte at det ville jeg også gjøre for å kunne følge med på egen prosess. Begynner jo å dra på årene så bør smøre meg litt tålmodighet tilfelle dette tar tid.

 W I S H   U S   L U C K 

Har så mye frustrasjon inni meg , så nå prøver jeg denne dagbok funksjonen for å lette på trykket! 

Om meg : 

33 år gammel

2 barn

lykkelig gift med min store kjærlighet og barnas far

er nå på andre året med prøving

opplevd en exu som endte med hasteoperasjon , fjerning av eggleder og store indre blødninger

2 kjemiske graviditeter etter denne

på vei til å gi opp...

Hei! Har endelig startet prøvingen etter lenge å ha ønsket å få en liten. Tiden er så lang og håper det hjelper å rable ned tanker og hvordan det går her inne.

Litt om oss: Jeg er 22 år og student. Bor sammen med kjæresten min på 23, som jeg har vært sammen med i fem år. Han er i jobb. Har også en hund. Tidligere i år kjøpte vi oss både leilighet og ny bil. Mange mener nok at jeg burde studere ferdig, men vi syntes tiden er inne og vil ikke vente så lenge før vi blir foreldre <3 Vi har alt annet på stell og økonomien kommer til å strekke til. Dessuten kommer jeg til å kunne være veldig fleksibel siden jeg studerer, som vi ser på som en stor fordel! Er forberedt på at det kommer til å bli tøft, men garantert verdt det.

Sluttet på p-pillen i oktober 2017, og er for tiden inne i pp2

Ble inspirert av prøverdagbøkene her inne, og tenkte jeg måtte opprette min egen, som jeg kan se tilbake på når jeg (forhåpentligvis) blir gravid 

Kort og godt:

Er 27 år gammel med samboer på 29 år. Vi har vært sammen lenge, og nå er vi endelig klare for å prøve på en liten en. Som for mange andre, har det ikke "passet" før nå, grunnet utdanning, jobbsituasjon og lignende ting, som vi ønsket å ha på plass. Jeg har vel vært mentalt klar noe lenger enn han, men nå er vi altså endelig enige om å prøve  Jeg har ikke gått på hormon-prevensjon på over 2 år, da jeg fikk humørsvingninger av det.

Jeg har lange sykluser, på i gjennomsnitt 42 dager, så bekymrer meg litt for om noe kan være galt, men enn så lenge så antar jeg at alt er greit. Veldig frustrerende å ha så lange sykluser. Tok blodprøve i folikkelfasen (før EL) før PP1, og verdiene var innenfor normalen. Er ellers frisk, relativt sprek og normalvektig.

PP1: Ikke klaff, usikker på om vi bommet på EL. Ingen testing denne syklusen. Sykluslengde på 37 dager. 

PP2: Eggløsningstester i fleng fra dag 14 i syklusen. Positiv test på dag 25. Aksjer lagt inn ca. annen hver dag fra syklusdag 20, men dessverre ikke i perioden etter positiv EL-test.

Hei all i hopa! 

Den gamle dagboken strakk seg over flere år, og handlet om alt fra forhold til prøving til preggo-life. Nå har lille L blitt hele 21 mnd og to uker (takk ticker, som holder orden for meg), og er blitt et tenkende, snakkende, syngende og løpende lite menneske som bare utgjør alt det beste og mest slitsomme i tilværelsen. Jeg føler vel at tiden for en ny dagbok har kommet, og håper jeg klarer å holde litt mer liv i denne enn den gamle på slutten. 

Planen er at den skal inneholde passelige doser hverdagsliv, småbarnsprat, surr og vissvas og etter hvert - forhåpentligvis - en ny prøveperiode, graviditet og fødsel. Noen som forresten vet hvordan man lagrer en dagbok, for så å slette den? 

Først en liten statusrapport. L er som sagt snart 22 måneder, og har nå straks gått fem måneder i barnehage. Jeg var hjemme en evighet i ulønnet permisjon, noe som var veldig fint, men som jeg nok ikke gjør igjen med nestemann. Er det ikke sånn da, at nummer en får verden tilpasset han eller henne, mens nummer to bare må hive seg med på det som skjer? Mannen driver eget firma, jobber mye og har det generelt hektisk, og er av den grunn litt mer tilbakeholden med å ønske seg nummer to enn meg. Han mener nemlig at han akkurat har fått friheten tilbake, mens jeg bare que? Frihet?  For å si det sånn - et liv med full jobb, lang reisevei, nesten toåring, ikke tilgjengelig barnevakt og mann som driver eget firma er ikke fylt av muligheter til å realisere seg selv og egne planer, så jeg synes vel egentlig vi bare kan kjøre på når vi først er i gang. Men - mer om det senere. 

Lille L er utrolig morsom for tiden. For en alder! Vi har vært ute og reist i julen, og nå er hun der at hun stopper fremmede på flyplassen for å fortelle om alt hun har opplevd i det siste.  Hun snakker i setninger nå, selv om man bør ha litt kjennskap til den svært lokale dialekten for å få med seg hele meningen.  Trives i barnehagen gjør hun også, etter en litt tøff innkjøringsperiode, og hun er rett og slett bare utrolig fin å være samme med. Stort sett. Vi har jo alle våre stunder, foråsidetsånn.  Hun har masse humør og temperament og meninger om absolutt alt, og det går mer enn en kule varmt innimellom. Jeg hører at akkurat det bare kommer til å bli bedre fremover, nå som hun nærmer seg to!  

Og som alle disse positive egenskapene ikke var nok har hun endelig begynt å sover relativt bra om nettene. Hun får fortsatt medisiner for reflux, men det virker som det blir holdt greit i sjakk av det, og for omtrent en måned siden begynte hun å sove natten gjennom ganske ofte. Himmelsk! Selv om overgangen til de nettene hun nå IKKE sover er tyngre enn noen sinne! Er det ikke typisk ... 

Sist, men ikke minst (bortsett fra i faktisk fysisk størrelse da), så får vi oss kattunge snart. Jeg har, etter å ha hatt hund i nesten femten år, bestemt meg for å vente til jeg er ferdig med den heftigste småbarnsfasen før vi skaffer oss en ny. Jeg får rett og slett ikke til å ha hund sånn som jeg vil ha hund nå, særlig siden mannen er borte på kveldene stort sett hele uken. Da blir man jo nokså bundet til huset. Men dyr må jeg ha, så nå blir det en katt! Jeg gleder meg! For å bøte litt på at jeg er "husbunden" så mye har jeg fått tredemølle, kettlebell og litt annet utstyr sånn at jeg kan trene hjemmefra. I perioder er jeg superflink, mens det dabber ganske mye av i andre perioder, men jeg har i alle fall muligheten! Hvis dere er riktig så heldige kommer det nok noe treningsskryt i dagboken innimellom og!

Vel, jeg får gå og late som jeg jobber. Synes alltid det blir sånn veldig halvhjertet når man stikker hodet innom jobben i ferier. Jeg har gjort mitt beste for å gjøre et godt innhugg i sjokoladeskålen her på kontoret da, det er jo noe!

Håper alle har hatt en strålende julefeiring og er klare for januar - ny start, lysere tider, vår, krokus og pollenallergi. Hurra! Og velkommen hit!

Plutselig ble vi prøvere igjen vi også. Veldig spontant egentlig, vi skulle egentlig vente noen måneder, slik at det ble eventuelt 2019 baby. Men jeg klarer seriøst ikke vente  MÅ prøve å se om det blir en oktoberbebis.. Høstbebis er vel rimelig fint?  Regner ikke med at det klaffer så fort altså, men det er da lov å håpe?  

Har/hadde dagbok da vi prøvde på mini, men tenkte det var mer ryddig å starte en ny nå. Håper noen vil følge meg på veien  

Litt om meg/oss.. vi er straks ( 30  ), forlovet og vært sammen i 9 år. Har en liten gutt på straks to år, som forøvrig er verdens kuleste lille fyr. Han er så fin at jeg lurer på om det er mulig å bli like glad i nummer to? Jeg vet vel svaret på det, men det føles allikavel absurd at det skal være plass til enda mer kjærlighet i hjertet mitt. Det føles sprengt allerede. 

Så ja... 

Jeg har mensen nå, og vi starter å prøve når den er over. Gleder meg enormt! Siden dette ble litt spontant har jeg ikke startet på folat eller noe enda, må prøve å huske å kjøpe i morgen  Det viktigste er vel uansett å starte når man er gravid?  

Var vel på tide med en dagbok 😊

Ginny liker guinness, er snart 30, bor med mannen og katten, lever livet så godt det lar seg gjøre 😊

Etter ett år med prøving uten resultater, ble vi henvist videre i den tro at det var jeg som var problemet. Hadde da prøvd "alt", uten så mye som et snev av to blå. Viste seg da at jeg er i tipp topp stand, mens mannen har for få svømmere, og for få av dem svømmer godt nok. Så da blir det ICSI på oss, venter nå bare på mensen igjen, så er det oppstart. Kunne startet forrige syklus egentlig, men da hadde vi fått potensielt innsett midt i romjula, og da hadde legene andre planer (🙄).

Forventer mens torsdag/fredag kommende uke, reseptene er i boks (gruer meg til å betale for dem, baby x er dyr lenge før den i det hele tatt eksisterer 😛). Så ja. 2017 var et interessant år, store topper og dype daler, så nå satser vi på at 2018 blir hakket mer stabilt 😊

Nå er det bare å håpe at de neste dagene går fort, så vi kommer i gang! Let's go 😁

"Pent brukt livmor til leie. Boligen er av eldre årgang, men i god stand Kun én tidligere leietager. Livmoren har nå stått tom i drøye 2.5 år. Leieperiode 9 måneder uten oppsigelse. Kost og oppvarming er med i leien.  Søker noen som kan flytte inn så fort som mulig. Kun seriøse henvendelser"

Den ovenstående annonsen ble publisert første gang i sommer; men det har dessverre ikke blitt inngått noe leiekontrakt foreløpig. Selv med audition flere ganger hver måned, har ikke noen av kandidatene nådd helt frem. Om det hjelper å publisere annonsen også her, vites ikke, men om ikke annet er det kanskje andre potensielle utleiere som vil utveksle tips og råd  

--

Hei forresten! Jeg heter Azumarill og har sekundær infertilitet.  Uten at jeg er noe fotballspiller, så vil jeg tro diagnosen (forferdelig ord forresten!  ) føles litt lik som når seriemesteren fra forrige sesong ligger helt i bunnen av tabellen. Vi klarer ikke å score noen av oss, og sesongen har allerede vart en god stund. Et halvt år for å være eksakt. Akkurat så lenge at vi faktisk har rett på ekstra coaching på veien videre;  for å fortsette fotballterminologien. Og vi er i gang!

Sånn ellers, for å forsøke å fatte meg i korthet, siden dette tross alt er første innlegg (i rekken av gud vet hvor mange det blir, egentlig håper jeg leietakeren flytter inn snart, men er bittelitt negativ realist.) så har jeg  mann og sønn og hus og jobb. Og jeg er litt for flink til innskutte bisetninger og paranteser, og litt for lite flink til å sette punktum.  Og jeg ønsker meg ett barn til, og permisjon fra jobben.

Da får jeg lage en dagbok jeg og, da får jeg samlet alt et sted og har noe å se tilbake på når det klaffer. 

Gått på p-piller fra 2010-2015(?), satt inn pstav, byttet til p-piller etter et halvt år. Sluttet på p-piller i mai 2017, og byttet til kobberspiral. Helt prevensjonsfri nå!

Syklusdag 1 var 21. desember, eggløsning et sted mellom 3-5 januar. Hadde en liten blødning 13-14 januar, negativ test 14. januar.  Små smerter i det jeg tror er livmortappen lørdag(?), iallfall samme smerte som å ta ut spiral. Er 10-12 dpo. Nå håper jeg snart på positiv test eller mensen så vi kan prøve igjen snart.

Har kjøpt 50 el-tester, 50 graviditetstester og CB monitor, så en eventuell PP2 burde gå som det skal.  God helse, eneste er at det er litt mye koffein, litt lite frokost og veldig lite trening. 

Er det flere her i PP1? Føler mange har blitt gravide i PP1 denne måneden, så håper det skjer med meg og. 

Hei! Er 28 år og har bestemt meg for at 2018 er året jeg skal bli mamma for første gang! Hormonprevensjonen ble droppet i desember, og første påviste eggløsning var for et par dager siden (har ikke hatt skikkelig mensen ennå) og vi hadde sex i dagene før. Spennende! Følg meg gjerne!

Jeg har aldri brukt nettet til å skrive om meg selv. Men jo mer vi feiler i prøvinga, jo mer har jeg behov for å skrive ned tanker og inntrykk. Hvem skulle trodd at det skulle være så mye jobb å lage barn? *smiler* 

Videre har jeg alltid brukt forskjellige forum for å finne ut av ting, hvorfor ikke da bare bli en aktiv bruker også, tenker jeg. 

Hvem er så denne nye aktive brukeren da? Jo nå skal du høre, "kjære dagbok";  Er snart 35 år, sammen med en åtte år eldre mann, vært par siden langt tilbake. Han har selv et barn fra før av som er tenåring nå, mens jeg har to PA i mine yngre år (..nå kan jeg angre..) og en SA (uke 5) høsten 2015. Begynte okt. -15 med el-tester og jobbe mer aktivt for å få oppleve å bli mor, men nei.. Celleforandringer ble påvist etter SA, og også HPV-virus. Nå i juni fikk jeg Pergotime. Hvis man teller fra start av el-testing så er jeg vel nå på min niende (!) prøveperiode. Er vi kanskje for gammel til å få barn? 

Det er vanskelig å snakke om prøvinga og feilinga med de rundt meg, da kjæresten min først det siste året har gått med på å bli foreldre, og synes det er litt vanskelig det her med "å ha sex på kommando", og vennene mine har alle barn og ingen har måttet "jobbe for det", så jeg føler meg bare tvers igjennom ensom i det her. Så her er jeg. 

Hadde aldri trodd jeg kom til å starte noen dagbok, men - her er jeg da  Kjekt å kunne skrive ned tanker og erfaringer, muligens få litt innspill og oppmuntring fra de som leser. Alt innspill tas godt i mot!  Blir sikkert noe rotete i begynnelsen, har liksom aldri skrevet dagbok før. Jeg tenker veldig mye rundt dette og har behov for å få det ned en plass. Vil ikke plage livet av typen heller  Altså jeg er trygg på han og han er like klar og ensjert som meg ang. prøving, men ja... Som sagt, greit å få ned tankene en plass.

Kan begynne med å introdusere meg selv da. Vi er 26 år gammel. Vi har vært sammen i 6 år. Han har fast jobb, i barnehage faktisk. Ferdig utdannet barnehagelærer, så det er jo ganske perfekt. Han er helt utrolig flink med barn og, helt fascinerende. Han er veldig tålmodig, forståelsesfull og han kommer til å bli en helt fantastisk far. Det er jeg sikker på  

Vi snakket sammen om å prøve rett før sommeren, og begynte på ordentlig sent i sommer. Sluttet på p-pillen i juli.

Mensen kom 1. oktober, og herregud så utålmodig og frustrert jeg ble i mellomtiden, trudde at det skulle ta sånn et år. Ville bare at kroppen skulle komme seg i gang igjen. Har alltid hatt regelmessig mens, den har alltid kommet i løpet av den første uken i en ny måned. Da den kom 1. oktober tok det 3 uker og så kon den igjen, deretter igjen etter 3 uker. Men kroppen tenkte vel bare litt tid på å komme tilbake til sin vanlige syklus; den er tilbake til å komme ca hver 28. dag. Kommer hver 4. helg. Veldig greit å holde styr da, eggløsning og sånn. 

Har prøvd forskjelligeEL-kalkulatorer, og alle fastslår samme dato og periode. Denne måneden 17-22 januar som fruktbar periode. Så vi har prøvd da hver 2. andre dag siden noen dager før EL. Har skjønt at det er det som anbefales. Begynte på folsyre med en gang vi fant ut at vi skulle begynne å prøve.

Helt rart å være i gang med dette, litt spennende men litt småskummelt og. Håper det ikke tar så fryktelig lang tid ❤️

31 år, samboer gjennom 7 år.

Prøvd siden 2016 uten hell. Fikk beskjed om at jeg har PCO i fjor i tillegg til endometriose. Hadde veldig uregelmessig mens fra jeg sluttet på pillene til september i fjor da det plutselig ble regelmessig igjen. Har nok ikke hatt eggløsning. Eggstokkene mine er fulle av egg som ikke er blitt sluppet ut. Da jeg fikk vite dette fikk jeg meg en salig knekk som varte en god stund.

Så langt har ikke fastlegen vært noe hjelp, så jeg tok saken i egne hender og fikk karret til meg en time hos en gynekolog jeg gikk til før jeg flyttet for noen år siden. Det er god reisevei men verdt det. Fikk time 31 januar.

Det er hele TO private gynekologer her jeg bor. Den ene var jeg hos i fjor men det var en så dårlig opplevelse at jeg ikke ønsker å gå dit igjen. Den andre skal være veldig flink, men de tar ikke inn nye pasienter før kanskje i mars. Synes det er alt for lenge å vente å se om jeg kaaaanskje får komme da eller om de da ikke tar inn nye pasienter før i kaaaanskje april/ mai/ juni osv. Da reiser jeg heller et stykke!

Ser nå frem til denne timen den 31. Håper dagene går fort og at det ikke står så ille til. 

Fant ut at det var like så greit å lage en dagbok her da jeg ikke kan snakke hull på hodet til mannen, stakkars om alt jeg tenker på, lurer på osv 

Venter mensen på torsdag. Er ganske sikker på at den kommer, så sant den ikke har bestemt seg for å tulle igjen. 

Ellers håper jeg at denne dagboken etterhvert blir fylt opp av positive ting, om det så er flere reiser til gynekolog, prøve ut evt medisiner og ikke minst, en positiv test.

Så kom den sigende, det bittelitt ønsket etter et barn til, som samboeren har hatt siden lille var bare noen måneder gammel. Skal man virkelig starte på nytt? Lille er tre år nå. Slutta med bleie. Slutta med soving på dagen, skikkelig selvstendig. Legger seg uten mokkel. Så skal man ødelegge alt på nytt. Vi får se. Tankeboksen er enda oppholdssted, men hvem vet hva tiden bringer. I mellomtiden er det godt å kunne skrive av seg litt.

Hei  

Etter å ha lest forskjellige dagbøker her inne så tenkte jeg kanskje å prøve jeg også. Får jeg og samlet alle «symptomene» mine på en plass 😂 

Jeg er en jente på 25 år og samboer på 28. Vi har bodd sammen i snart to år, og er en perfekt match. Vi har et fantastisk forhold og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet drømmemannen min. 

Midten av mai 2017 kastet jeg p pillene og jeg fortsatte i samme syklus som på pillene. 

August/september ble jeg gravid og lykken var stor 😍 ca 9/10 uker begynte jeg smått og blø, og dette endte i en spontanabort dessverre. Nå prøver vi på nytt og håper snart det skal klaffe. 

Det er så sårt ønsket ❤️ Ganske mange i omkretsen min er gravide nå, så kjenner på den sårheten om at jeg skulle vært en av de. 

Krysser fingrene for 2018 🤞🏼

Kanskje jeg kan ha en prøvedagbok, jeg også?

Jeg har ingen barn fra før, men samboer har en gutt på snart 7 år.  Vi er begge snart 33, og har vært samboere i 3 år. Jeg er frisk, men han har nedsatt sædkvalitet, noe som gjør at vi står i kø for IVF.  Vi hører til St. Olavs. Vi har fått time til forsamtale i april.

Jeg har mange tanker og ting jeg lurer på. Jeg grugleder meg veldig, noe jeg regner med er vanlig. Jeg har hatt lyst på barn i mange år, så dette er ganske viktig for meg. Jeg prøver å tenke at det er mulig det IKKE går bra, for å beskytte megselv, men tror egentlig ikke det funker..

I dagboka kommer jeg til å skrive litt om tanker og følelser, samt oppdateringer på prosessen vår.

Jeg vurderte sterkt å ikke gjøre dette - men jeg må få utløp for følelsene mine. Føler at jeg ikke kan snakke med hvem som helst om dette i det offentlige så kg kan være en fin terapi for meg. 

Litt om meg .... eller oss ..... vi er godt gift. Et barn på tre år. Hun kom til etter mange aborter. Har tidligere hatt en dagbok på kg som fulgte meg frem til fødselen hennes. Problemet den gang lå ikke i det å bli gravid, for du kunne strengt tatt bare se på meg så var jeg gravid ... problemet den gang var å holde på fosteret. Jeg mistet på alle mulige tenkelige måter. Var innom både den ene og andre operasjonen og opplevde det jeg vil kalle et mareritt. Vi så hjerte slå den ene uke og Inget hjerte den andre. Vi hadde gleden med to streker mange ganger og sorgen med tilbakemeldingen om at det gikk ikke denne gangen. Jeg fikk rødt belte i sykehusopphold og abortering. Jeg fikk dog rødt belte i gråting frustrasjon og uendelige søvnløse netter ... men hun satt til slutt! Da med hjelp av medikamenter. Gleden var stor!!! 

Nå prøver vi igjen! Dvs vi har prøvd siden august i fjor. Ikke en eneste gang har jeg blitt gravid. Og det er uvanlig for meg å være! Kjenner at tiden drar ut nå og sorgen er igjen stor ved hver måned. Jeg har kjent på utallige symptomer og skjønt at kroppen er flink til å lure meg. Alle symptomer kan minne både om det ene og det andre. Allikevel går man fem på ved neste måned .. nå har jeg lovet meg selv å ikke kjenne etter... men hvor lett er det da? 

Jeg oppsøkte lege denne måneden og hun mente at 6 mnd var for kort til å begynne utredning. Allikevel fikk jeg henne til å sende en henvisning til gynekologen min ettersom ventetiden er veldig lang. Så der er status! Hun sa videre at ettersom jeg har fjernet den ene tuben på egglederen min kan ting ta lenger tid denne gangen dessuten måtte jeg ta alderen i betraktning. Men.. skal virkelig fertiliteten falle så drastisk på tre år? Ingen graviditet på 6 mnd mot omtrent gravid hver måned for 4 år siden? Stemmer ikke etter min mening ... 

denne måneden lever jeg litt i håpet igjen! Nei jeg klarte ikke å la være å tenke sånn .... jeg testet med el tester og fant eggløsningen. Vi hadde sex fire dager i forkant av den, på selve dagen og dagen etter ...... har testet etter el før og ikke funnet dens å føler at jeg har litt mer sjanse denne måneden. I tillegg hadde jeg sterke el smerter og jeg kjente at det var el på den siden som skal være tilsynelatende fin. Enda en liten sjanse. Så nå lever jeg i håpet igjen ....... og skuffelsen kommer til å bli å kjenne og ta på hvis den forbannede mensen dukker opp om to uker.... 

følg meg hvis dere vil og bare hyggelig med tilbakemeldinger, erfaringer, tips råd og andre hyggelige kommentarer