Tenkte jeg skulle forsøke meg på en prøver-dagbok 😃  Jeg ønsker å dele tanker og bekymringer med andre, men det er ikke egentlig noe jeg ønsker å involvere venner og familie i enda. I tillegg tenker jeg at det kan være en fin måte å holde oversikten over hvordan kroppen oppfører seg fra måned til måned! 
 

Litt om meg/oss! 🙋🏻‍♀️
Jeg er 29 år, samboer er 33. Vi har vært sammen i snart to år, og vært samboere egentlig fra starten av. Vi fant ut at vi ønsket oss et barn, og er nå i pp4. I dag er jeg 6 dpo! Vi har fått lagt inn godt med aksjer rundt det jeg tror skal ha vært el-dato. Fikk aldri helt positive tester denne måneden, men tror jeg kanskje kan ha gått glipp av «toppen» 🤷🏻‍♀️ Hadde nesten positive tester, før de ble ganske negative igjen, så satser på at EL skjedde mellom det vinduet 🤞🏼
 

Av symptomer og lignende føler jeg absolutt ingenting. Har opplevd en kjemisk graviditet tidligere, da hadde jeg en voldsom metallsmak i munnen fra 8 dpo. 
 

Men ser frem til de neste dagene! Spennende 🤞🏼👏🏼

Etter mye om og men bestemte vi oss for seks måneder siden at innen jul skulle spiralen ut. Jeg er 30 år og har to barn på 8 og 4 år. Jeg er gift , vi har vært kjærester i 10 år ❤️ 

Jeg føler at til eldre jeg blir, til mer blir jeg bekymret for økonomi, tid og praktiske ting. På godt og vondt blir man mer ansvarsfull og bekymret. Det var derfor mye frem og tilbake. Vi landet på at det er nå eller aldri, før aldersforskjellen mellom barna blir for stor. Jeg har vært veldig i tvil om vi egentlig ønsker flere barn. Livet nå er så ukomplisert. Vi sover gjennom hele natten, ingen bleier, babymat eller mye planlegging for å komme oss ut av huset. På samme tid vet jeg at jeg alltid hadde "manglet" noe om vi ikke prøver på nummer 3 ❤️ 

Spiralen ble tatt ut 28.11 og fikk litt blødninger rett etter dette. Kun noen dager senere fikk jeg mensen igjen. Kort tid etter dette fikk jeg også positiv eggløsningstest den 9.12. Jeg har bestilt masse eggløsningstester og de var klart positive i ca 1 1/2 dag 🙂 Jeg har ingen erfaring med eggløsningstester, og hadde kanskje ikke trodd jeg hadde eggløsning så fort etter mensen? Kan teste om en uke ca. Blir spennende å se om jeg blir like lett gravid som med de to andre. Denne gangen har jeg fått påvist cyster på eggstokkene, så er redd det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Har litt mensmurringer men ellers er formen fin 🙂

Jeg er 26 og mannen min er 27 og vi har en liten kar på 29 uker 😊

I dag er jeg på dag 22 i syklusen og er veldig spent på om vi får positiv test i julegave 🤩🎅🏻

Nå er vi på forsøk nr. 5, forrige gang klaffet det på 3. gang. Så tenkte jeg skulle lage en prøverdagbok. Og håper jeg snart kan hoppe over til en gravid dagbok. 😁

Ja, skal man prøve seg på en slik dagbok da? Vi er et par i midten og slutten av 20-årene. Vært kjærester i 4 år og samboere i 2.  Selv har jeg alltid visst at jeg har lyst på barn, men har ikke lagt så mye i det da jeg har vært av oppfatningen av at han ønsket å vente. Da det viste seg å ikke stemme ble vi enige om å slutte på prevensjon. Det er nå 1 måned siden vi sluttet på prevensjon. Jeg har ikke hatt mensen på 3 år, men den dukket opp i dag. Så nå begynner det for alvor. Grunnen til at jeg ønsker å starte denne dagboken er fordi de fleste av mine nærmeste venner ikke er i nærheten av å ønske seg barn nå, og det kan bli litt kjedelig og rart å snakke om mensen og eggløsning med samboeren i lengen. Har vært litt inne på denne siden og fulgt med på et par andre dagbøker, noe jeg synes er veldig morsomt! Det blir vel kanskje litt stille i starten, iallfall til tr er over. Håper likevel noen vil følge meg og denne nye tilværelsen! Kanskje jeg også lærer noe😁

Hei hei! 

Er ei jente i midten av tyveåra (med en fantastisk samboer rundt 30) med et sterkt ønske om minibønne nr 1. Vi har prøvd siden august 2019, men hadde dessverre tidlig spontanabort så syklusen har vært litt rar etterpå.

Bestemte oss for å bare slappe av, ha sex når vi føler for det og se hvor det bærer. Utrolig nok klarte jeg å "glemme" det (ikke tenke så mye på det) før noen dager siden, da jeg ble dårlig. Har følt meg uvel, svimmel, småkvalm, har skikkelig såre pupper (de verker til tider uten berøring!) og hoftene/korsryggen er veldig vond. 

Før jeg spontanaborterte i fjor fikk jeg veldig vondt i samme område nedi hofteregionen, i tillegg til kraftige humørsvinginger. Så jeg skvatt litt da jeg nå kjente på samme følelse.

Testen i dag var uklar, visste ikke om det var fantasi eller bare en liten skygge der. Så får se an de neste dagene om det er noe eller ei. 

Hadde bare sex to ganger i desember pga ferie i ulike hjem, så er virkelig flaks om det traff.

Vi satser på 2020 i alle fall.

Klem fra meg! x

Hei og velkommen til min prøver-dagbok!

Jeg og min mann er begge 23 år. Vi møttes og ble kjærester i 2012 og har siden den gang flyttet sammen, giftet oss og fått to barn. Nå ønsker vi oss et tredje og siste barn og startet prøvingen i november 2019. 

Begge barna våres ble til på første forsøk, men denne gangen ser det ut til at det tar litt lengre tid. Jeg er ganske uregelmessig, så til tross for at det er litt over to måneder siden vi startet prøvingen, så begynner vi PP2 nå om et par dager.. Krysser fingrene for at det blir baby i 2020♥

Gutten min nærmer seg 6mnd og i går kom mensen tilbake. Vi har derfor bestemt oss for å prøve på en til, og siden det tok 6mnd sist, så er det bare å begynne.

Jeg har kjøpt inn et tonn med både el og graviditetstester. Kjenner det kribler med bare tanken på å prøve, dette blir spennende 😄

Hei, alle

28. februar 2020: Vi prøver på nummer to!

Det tok meg lang tid å klare å kjenne at jeg noen gang ville klare å gi mini et søsken. Når hun var omkring 8 måneder kjente jeg at jo, selvsagt måtte hun få det. Nå har hun blitt 1 år, og selv om vi har et avslappet forhold til det, har vi nå vår første prøveperiode - og jeg er ca. 9 dpo. 

15. juni 2018: Nå har dette endelig blitt en graviddagbok!

Når den endelig satt i PP7, var vi sikre på at jeg ikke hadde hatt EL engang. Temperaturene var klussete pga. utdrikningslag, lite søvn og mye stress knyttet til bryllup. Det var nok den PP'en jeg drakk mest kaffe, begynte å spise det jeg ville igjen, og i tillegg startet med utredning. Mine prøver var tipptopp, og vi testet positivt en uke før mannen skulle testes. Vi ønsket å teste han uansett, siden vi ikke visste om det ville vare denne gangen heller - og det er godt med alt som er gjort.

Håper at vi har en frisk spire som klamrer seg fast, vi er så klare ❤️

Prøverdagbok:

Jeg trenger et sted å lufte tanker, og generelt dele alt som skjer/det jeg går igjennom. Så da gir jeg dette et forsøk! Kom gjerne med innspill, kommentarer, hva enn det måtte være. 

Jeg og samboer blir begge 25 år i år. Vi eier leilighet, bil, har fast jobb begge to, sparepenger - rett og slett "alt på plass". Barn har vært et stort ønske for meg i over ett år nå, mens han først ble klar i juli/august 2017. Jeg har brukt mye tid (sikkert for mye) på å lese side opp og side ned om hvordan bli gravid fort, hva kan jeg gjøre for å gjøre prosessen enklere osv.

Før vi startet prøvingen tok jeg celleprøve og generelt sjekk, og alt stod bra til. Vi ble gravide i 3. pp, men spontanaborterte i uke 8. Dette var veldig tungt og vondt, både psykisk og fysisk. Det ble først oppdaget en BO siden vi kun så fostersekken, så embryoet hadde ikke startet å utvikle seg. Vi hadde gledet oss kjempemye til å fortelle det til venner og familie i juleferien, før vi fikk beskjeden om at det ikke var noe å fortelle. Julen ble veldig tung. 

Til de som måtte lese dette og tenke at det kanskje ikke er tungt eller er synd i meg, siden jeg tross alt ble gravid etter 3 pp, og siden jeg tross alt kan bli gravid i det store og hele, og siden BO/SA er veldig vanlig... jeg forstår at mange har det mye verre enn meg. Men jeg må fremdeles få lov til å føle på det jeg gjør. 

Vi har hatt 1. pp etter SA'en, uten å bli gravide. Det var egentlig enda et "nederlag" siden jeg hadde inntrykk av at de fleste ble raskt gravid etter en SA pga. graviditetsbevarende hormon (?) som fremdeles var i kroppen... Jeg har uansett bestemt meg for å ta en real jobb med tankegangen min, og slutte å tro at jeg kan gjøre så himla mye med dette selv. Neste pp blir det null grapefruktjuice fra mens til EL, ingen ananas i dpo-land, slutt på alle kjærringråd. Jeg orker ikke å føle at jeg gjør alt jeg kan, men fremdeles ikke blir gravid. Da vil jeg heller prøve å slappe av og la naturen gå sin gang.

Det ble en rotete og lang introduksjon til situasjonen min... Men, følg gjerne. Prøvingen kan bli ensom, da jeg stort sett kun har samboeren å snakke med det om. Han er kjempeflink og vi er sammen om alt, men jeg kan fremdeles trenge flere å lufte hodet for, merker jeg.

PP1: EL 28.12, TR 12.01
PP2: EL 26.01, TR 09.02
PP3: EL 21.02, TR 08.03
PP4: EL 19.03, IKM 02.04
PP5: EL 16.04, IKM 01.05
PP6: EL 08.05, IKM 22.05
PP7: EL 01.06, TB 13.06 ❤️

Plutselig ble vi prøvere igjen vi også. Veldig spontant egentlig, vi skulle egentlig vente noen måneder, slik at det ble eventuelt 2019 baby. Men jeg klarer seriøst ikke vente  MÅ prøve å se om det blir en oktoberbebis.. Høstbebis er vel rimelig fint?  Regner ikke med at det klaffer så fort altså, men det er da lov å håpe?  

Har/hadde dagbok da vi prøvde på mini, men tenkte det var mer ryddig å starte en ny nå. Håper noen vil følge meg på veien  

Litt om meg/oss.. vi er straks ( 30  ), forlovet og vært sammen i 9 år. Har en liten gutt på straks to år, som forøvrig er verdens kuleste lille fyr. Han er så fin at jeg lurer på om det er mulig å bli like glad i nummer to? Jeg vet vel svaret på det, men det føles allikavel absurd at det skal være plass til enda mer kjærlighet i hjertet mitt. Det føles sprengt allerede. 

Så ja... 

Jeg har mensen nå, og vi starter å prøve når den er over. Gleder meg enormt! Siden dette ble litt spontant har jeg ikke startet på folat eller noe enda, må prøve å huske å kjøpe i morgen  Det viktigste er vel uansett å starte når man er gravid?  

Hei!

Jeg fant ut at jeg skulle starte en dagbok for å ha et sted å lufte tankene mine nå i denne altoppslukende prøveprosessen. 

Litt om meg: jeg er en jente i slutten av tyveårene, og har en fantastisk samboer i midten av tredveårene. Vi har vært ilag i et par år, og er nå i vår første prøveperiode. Jeg har drømt om å bli mamma siden jeg var 15 år, men har alltid vært klar på at jeg skal være i et forhold hvor det føles riktig å få barn, og helst være ferdig med utdannelsen min. Jeg er nå ferdig utdannet, har fast jobb og jeg har kjøpt hus med mange soverom med drømmemannen. Nå mangler det bare å fylle opp rommene 😍

Jeg sluttet på pillen for ca 8 uker siden, hadde bortfallsblødning tre dager etterpå, før jeg fikk ordinær mens ca 30 dager etter det. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde eggløsning på mandag (se bilde under), og vil tro jeg er 3 DPO nå.

Jeg prøver å ikke ha for store forhåpninger siden dette er første prøveperiode, men kjenner det er litt vanskelig 😅 Håper på en kort prøvedagbok! 

Legg gjerne igjen en hilsen om du vil ☺️

Jeg drister meg til å åpne en prøverdagbok. Kanskje ikke så interessant for andre, men for min egen del er det fint å ha et sted å skrive ned tanker og følelser. Om noen vil følge meg er det bare hyggelig

Vi har allerede tre barn, så i manges øyne er det kanskje litt 'vilt' å prøve på en fjerdemann. Men vi har alltid ønsket oss fire barn, og både jeg og mannen har tre søsken hver slik at det er en veldig normal familie for oss. Vi har også relativt stor aldersforskjell på barna våre, så vi har ingen utfordringer med tette småbarn. Det er også nettopp derfor det er litt "nå eller aldri" for oss, for den biologiske klokken min tikker jo, men aller viktigst akkurat nå ønsker jeg at det ikke skal bli for stor aldersforskjell mellom nr. 3 og 4. Så vi har gitt oss en tidsfrist på et drøyt år for å klare dette her. Noe som er litt skummelt, da jeg jo vet at det ikke er unormalt å måtte prøve i ett år før det blir klaff. Men nå får vi bare prøve, og se litt hva skjebnen ønsker for oss.

Jeg har ikke brukt noe hormonprevensjon, så håper det er et pluss for oss nå i startfasen. At vi kan kjøre rett på uten forhåpentligvis mye sykluskrøll. Jeg har vært borti en del av dette før. Jeg har kartlagt sykluslengden min i lang tid, og ser nå at den varierer en del.

Oktober: 44 dager
November: 40 dager
Desember: 40 dager
Januar/februar: 54 dager
Mars: 29 dager

Jeg har dog vært veldig flink med kostholdet i de siste ukene, så håper også det skal hjelpe på en mer normal sykluslengde. Fertility friend har satt en sannsynlig IKM på meg 28. mai nå, så får vi se... føler litt at denne PP1 blir en kartleggingsmåned.

Jeg er 28 år og har ett barn på 3 år fra før. Vi har prøvd i ca 1 år på nr 2, men ikke ordentlig før for ca 3 mnd siden. Dvs at da begynte jeg å sjekke når eggløsning var for å treffe. Og det var bra jeg omsider gjorde, for eggløsning var senere enn jeg trodde 😅 

Er i pp3 nå, med ikm i morgen 6. juli. Jeg har siden i går hatt brunlig spotting (noen få dråper), ømme pupper og vært kvalm. Ingen murringer, og det pleier jeg å ha i dagene før mensen. 

Om ikke mensen dukker opp i løpet av natta, tar jeg en test når jeg står opp i morgen tidlig.

PP1

Da får jeg lage en dagbok jeg og, da får jeg samlet alt et sted og har noe å se tilbake på når det klaffer. 

Gått på p-piller fra 2010-2015(?), satt inn pstav, byttet til p-piller etter et halvt år. Sluttet på p-piller i mai 2017, og byttet til kobberspiral. Helt prevensjonsfri nå!

Syklusdag 1 var 21. desember, eggløsning et sted mellom 3-5 januar. Hadde en liten blødning 13-14 januar, negativ test 14. januar.  Små smerter i det jeg tror er livmortappen lørdag(?), iallfall samme smerte som å ta ut spiral. Er 10-12 dpo. Nå håper jeg snart på positiv test eller mensen så vi kan prøve igjen snart.

Har kjøpt 50 el-tester, 50 graviditetstester og CB monitor, så en eventuell PP2 burde gå som det skal.  God helse, eneste er at det er litt mye koffein, litt lite frokost og veldig lite trening. 

Er det flere her i PP1? Føler mange har blitt gravide i PP1 denne måneden, så håper det skjer med meg og. 

Jeg hadde visst klart å skape min dagbok i feil forum - beklager dette. 

3 års prøving nå i juli. Fra når vi bestemte oss for å prøve i juli 2017 skjedde ingenting på 13 månader.

Etter 13 måneder fikk vi første positive graviditetstest, to dager etterpå begynte jeg å blø - kjemisk graviditet.

November 2018 ble jeg gravid igjen, denne gangen dro vi på utlralyd i uke 7 og da oppdaget vi att detta var BO - blighted ovum, inget foster. Måtte da ta cytotec, og alt kom ut - ingen rester. 

Mars 2019 gravid igjen. Missed abortion ble konstatert på UL i uke 12, fostret hadde sluttet å vokse i 10+5. Skrapning på sykehus, alt gikk ok.

Forsatte å prøve hver måned men inget har skjedd før nå Juli 2020. Testet negativt enda till 14 DPO - bittelitt svakt strek som nå bare er blitt svakere og svakere siden i mandags. HCG 14 på 15 DPO ... så dette er enda en kjemisk mest sannsynlig. Går bare rundt å håper att jeg begynner å blø sånn att jeg slipper piller ... 

Dersom jeg klarer å gå ned nok i vekt til september kommer min fastlege sende henvising til Porsgrunn, men per dags dato er jeg "for feit for henvising". Veier 100 kg og er 176 lang, så fikk beskjed i begynnelsen av sommeren att jeg må ned till 90 kg - dette går ikke spesiellt bra når man allerede er deprimert grunnet alt som skjedd (og ikke skjedd). Så jeg kommer ikke til å klare dette målet heller.

Jeg har i tillegg lavt stoffskifte, men som er under kontroll og innenfor verdiene med en tsh på 0,75, t4 17,3 och t3 4,3. Vi er blitt testet for div. ting og jeg har ikke noe problem med blod som koagulerer eller lignende. De siste tre PP har jeg fått enkel dose letrozol, hvilket hjalp første måneden da syklusen ble 29 dager, andre syklus 31 dager og denne gangen kjemisk .. Planen var å øke till dobbel dose dersom inget skjedde denne måneden så forhåpentligvis kan jeg begynne med dette så snart blødningen begynner.

Life sucks og ingen av mine venner forstår, da de blir gravide med en gang.

Endelig er det vår tur til å prøve på et familiemedlem til ❤

Jeg har en datter på 8 år fra tidligere, men nå ønsker vi å få et felles barn.

Jeg sluttet på pillene i desember 2019, og nå (juli 2020) har vi begynt prøvingen. Jeg er utrolig spent på om vi er heldige i prosessen, en vet jo aldri.. det er mange år siden jeg var gravid sist, og ingen av oss er kjempeunge lenger

Vi har bokstavelig talt nettopp begynt: første runde med sex var igår. Jeg har ikke helt kontroll på eggløsningen, men den skal komme om 1-2 dager ifølge flo-appen. 

Jeg kjenner at dette er så altoppslukende allerede. Jeg får ikke sove om natta, og når jeg er våken bruker jeg altfor mye tid på å lese om prøving, graviditet, andres erfaringer osv 😅 Hjeelp!

Hvis noen skulle lese dette, gjerne legg igjen en kommentar om hvem du er, og hvordan det går for deg 💚

Kanskje jeg kan ha en prøvedagbok, jeg også?

Jeg har ingen barn fra før, men samboer har en gutt på snart 7 år.  Vi er begge snart 33, og har vært samboere i 3 år. Jeg er frisk, men han har nedsatt sædkvalitet, noe som gjør at vi står i kø for IVF.  Vi hører til St. Olavs. Vi har fått time til forsamtale i april.

Jeg har mange tanker og ting jeg lurer på. Jeg grugleder meg veldig, noe jeg regner med er vanlig. Jeg har hatt lyst på barn i mange år, så dette er ganske viktig for meg. Jeg prøver å tenke at det er mulig det IKKE går bra, for å beskytte megselv, men tror egentlig ikke det funker..

I dagboka kommer jeg til å skrive litt om tanker og følelser, samt oppdateringer på prosessen vår.

Da har jeg lest flere av dagbøkene her siden vi begynte å prøve, så måtte nå lage meg en bruker å få en dagbok selv 😊😅 

Kort om meg: er 29 år, har en datter på 2.5 år, vært gift med min mann i 6 år, og vi begynte nettopp på vår 2. pp. 
forrige gang så brukte vi 2 år og 2 mnd på å bli gravide 😦 ingenting galt med noen av oss da vi undersøkte alt. Normale begge to i vekt, spiser sunt og trener normalt. Så veldig spente på om hvor lang tid dette nå skal ta denne gangen. Håper så innmari at det går raskt og at den sitter. Vi synes nå det er litt dumt at vi ikke startet å prøve før, for enn hvis det skal ta lang tid nå igjen? Og det blir så stor aldersforskjell mellom hun vi har og forhåpentligvis den minste. Vi synes at 3-4 år er en perfekt aldersforskjell, så vi har bestemt oss for at vi gir prøvingen 1.5 år, klaffer det ikke innen da. Så sier vi oss fornøyde med ungen vi har, for det er vi jo også! Bare så glade for å ha et barn vi! Men man vil jo helst at barnet vi har skal få et søsken, også har vi bestandig sett for oss to barn da. 

nå er jeg på min 3. Dag i mensen. Og jeg klarer ikke å vente til å allerede begynne testingen etter el 😅 føler det er så liten sannsynlighet for så tidlig klaff ettersom det tok tid sist. 
 

Hei.

Jeg er i midten av 20 årene og i slutten av mastergraden min, mens mannen min er i starten av 30 årene og jobber samtidig som han tar noen fag på siden. Vi har bestemt oss for å bli prøvere. Fortrinnsvis håper vi å bli gravide før jul, slik at jeg kan føde under sommerferien min og bruke høsten og våren på å skrive masteroppgaven. Men det er veldig godt mulig at det vil ta lengre tid for oss å bli gravide. Særlig fordi jeg har endometriose og sliter med syster på eggstokkene. Men verken vi eller fastlegen er motløse. Jeg kjenner et behov for å kunne dele/snakke med noen om denne prosessen vi er i og tenkte at det ville være godt for meg å skrive noen innlegg her om hvor vi er.

Lørdag 8. August 2020

Så langt har jeg begynt med folat og vitaminer, jeg forsøker å spise enda sunnere og har brukt noen måneder på å bokføre syklusene mine med symptomer i appen FLO. Jeg har også foreløpig kuttet ut en rekke matvarer og alkohol, men dersom graviditeten uteblir vil jeg nok begynne å leve mer normalt og spise slike ting når jeg har mensen og venter på ny syklus.

Vi hadde vårt første ordentlige forsøk i juli, men det gikk ikke veien. Jeg hadde siste dag med mensen i går og egentlig eggløsning 13 august. Men jeg reiser bort en måned for å jobbe, slik at vi kun rekker å prøve i dag og i morgen, 4-5 dager før eggløsning. Vi diskuterer litt om mannen min skal komme på besøk et par dager rundt eggløsning som en romantisk langweekend, men vi har ikke landet på noe her. Det har formodning mot seg at eggløsning skulle være så nært avreise. Jeg kommer imidlertid hjem igjen i starten av september, perfekt til neste syklus. Hjelpemidler vi vurderer å ta i bruk fra september er prefert vaginalgel og eggløsningstester. 

Ønsker alle dere prøvere der ute masse lykke til.

❤️ Babycodex

Det føles veldig rart å skulle skrive om noe så privat på et så offentlig sted. Men i juli bestemte jeg og samboeren min for at det var på tide å slutte med p piller. Jeg har gått på p piller i 10 år, og har ingen anelse om hvordan kroppen min er uten, så dette blir en spennende periode. Sluttet med p piller 29.juli og "hadde bortfallsblødning 31.juli. Så nå venter jeg spent på neste mensen og håper at den vil komme i slutten av denne måneden (eller kanskje ikke?). Må si at jeg har ikke store trua på at vi kommer til å lykkes med det første, og forventer mange måneder med prøving fremover. Men da er det fint å kunne ha et sted som dette hvor flere er i samme situasjon! 

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å bli kjent med syklusen min og hvordan kroppen min er uten alle disse hormonene. Nå har jeg vært uten p pillen i 2,5 uker og det første jeg har lagt merke til er at jeg har hatt vondt i hodet de siste dagene og trøttere enn vanlig. Jeg bestemte meg for å begynne med EL test allerede nå (begynte for 2 dager siden) bare for å kunne følge med på når jeg får min første EL. La oss håpe at det skjer snart, og forhåpentligvis blir det en baby i løpet av 2021! 

Vet ikke helt hvordan dette vanligvis gjøres, men følte behov for å opprette en dagbok for å skrive om prosessen steg for steg, om så bare for å dokumentere noe av prosessen for meg selv. Men setter veldig pris på gode råd, innspill, støtte og samtaler med andre 😊

Vi er et par i begynnelsen av 30-årene som nå er helt i startfasen på første forsøk. IVF fordi mannen er steril etter sykdom og har frosset ned sæd for mange år siden.

Jeg er satt på kort protokoll og har satt første sprøyte med Gonal F i dag. Er spent på hvordan jeg vil reagere på det, og hvordan prosessen blir framover. Leser om andre og får inntrykk av at alle kan så utrolig mye, og jeg føler meg helt som er newbie som ikke har kontroll på noe som helst. 😅 Har ikke kjent så mye på den voldsomme trangen og ønsket om å bli mamma, men kan heller ikke se for meg et liv uten. Håper og tror vel at følelsen kommer sterkere nå etter hvert ❤️

Ønsker meg litt å se eller høre dokumentarer om slike prosesser, så om noen har gode tips tas de i mot med stor takk! Også tips om fine apper eller lignende for prosessen settes pris på😊