Etter et år som ivrig leser av andres dagerbøker, tenker jeg å gi det en sjanse selv! Lenge tenkt at det må være fint å ha et sted å få sortert tankene og få ut all frustrasjonen under prøvingen, men har vel vært litt sjenert 
Men here we go:
Min samboer og jeg er i starten og i midten av 30 årene. For 3 år siden kastet jeg stolt p-pillebrettet etter 16 års bruk. Den gangen var vi ikke klare for å starte med aktiv prøving, men begge var tydelige på at vi ønsket barn fremover i tid. Med min lange periode med p-piller tenkte vi derfor at det var en fornuftig avgjørelse, slik at jeg hadde stabilisert syklusen min til vi vare klare for virkelig sette i gang med prøving. Lite visste vi om hva som ventet oss (meg). Menstruasjonene meldte seg, og det gjorde også smertene. Uten å overdrive var jeg sikker på at hele underlivet mitt holdt på å revne, når smertene stod på som verst! Blødningene var kraftige og jeg måtte ofte igjennom flere klesskift i løpet av dagen. I takt med de voksende smertene, vokset også det store barneønske...
Et år senere var jeg operert for endometriose, og fikk streng beskjed av legene om å bruke p-piller igjen for at betennelsen skulle roe seg helt. Flott 
Da endelig «kuren» med p-piller var gjenført, ble vi enig med gynekologen å forsøke med aktiv prøving og EL-tester frem til ny kontroll høsten 2020. Og vi prøvde, og prøvde og prøvde! En million eggløsningstester og 1000 negative graviditetstester senere (ok, nå overdriver jeg en smule, men det føltes faktisk sånn 
) ble vi enige om å ta en liten pause med prøvingen. Det ble rett og slett en psykisk belastning, så vi satte i gang med andre prosjekter for å hente oss litt inn igjen. På grunn av corona ble planlagt time på sykehuset utsatt til nå i desember.
Så her er nåværende status:
Under pausen fra aktiv prøving har jeg mistet oversikt over syklusen min, men visste jeg hadde kladdet ned datoer for første menstrasjonsdag siden august. Nå som jeg har fått innkallelse til gyn, tenkte jeg derfor å forberede meg litt og gikk gjennom datoene. Har som regel sykluser på 34/35 dager, men oppdaget at nå var det 44 dager siden siste mens. Tok selvfølgelig en GT, men helt uten forhåpninger. Negativ, ikke at det var noe sjokk! Få timer etter meldte smertene seg, men tante rød meldte aldri sin ankomst. Tok derfor en EL-test, da jeg alltid har hatt sterke smerter også under eggløsning. Etter bekreftelse her på forumet, var den positiv. For er sammentreff! At den dagen jeg skal få oversikt, får jeg også EL. Det var litt morsomt, og ga motivasjon til å gå inn i en ny prøveperiode. Det jeg uroer meg for nå er hvorfor jeg plutselig har fått så lang syklus... 
Uansett, vi hev oss selvfølgelig rundt i går etter positivt svar, og i dag igjen med negativt svar på EL-test. Så da er jeg vel på 1 DPO i morgen? Eller er det i dag? Haha, denne prøvingen altså...! Den gjør meg spinn vill! Helt til slutt må jeg også legge til at jeg kun har en eggleder, etter svangerskap utenfor for livmoren. Den skal heldigvis være åpen og fin, men det gjør ikke akkurat situasjonen lettere.
Hoff, dette ble langt! Dersom det er en som ramler over dagboken min, er det kjempestas med et hei 
Godt å ikke føle seg helt alene om dette 