Hei alle sammen ❤️
Jeg har hatt et ønske om å sette i gang prøvingen i godt over ett år, men det har aldri passet helt. Det gjør det for så vidt ikke nå heller, men jeg har virkelig ikke tålmodighet til å vente lenger 😅 Det føles som alle rundt oss har barn, så jeg klarer knapt tenke på annet enn baby, fødsel, graviditet o.l. Det skal bli godt å endelig få være med i "klubben". Har smuglest både i dagbøker og på forumet her inne, og det har vært utrolig gøy å følge med!
Jeg er 30, mannen er 33. Vi bor i hus og har begge stabile jobber. Grunnen til at det ikke helt passer nå er fordi jeg skal begynne i ny jobb etter sommerferien, og jeg har virkelig ikke lyst til å være "hun der". Jeg er så redd for at jeg skal bli dårlig, ikke få gjort jobben min skikkelig og at jeg dermed vil gjøre et dårlig førsteinntrykk på sjefene. Det er jo ikke heller positivt at jeg kun får være i arbeid et par måneder før jeg må ut i permisjon 😩
Men jeg har kommet til konklusjonen at 1. det er ikke sikkert det klaffer med en gang, da hadde jeg angret dersom jeg ikke begynte prøvingen tidligere 2. det kan jo være jeg er i kjempe form og klarer å gjøre en god jobb helt frem til fødsel og sist men ikke minst 3. livet er for kort til å alltid skulle vente på "riktig tidspunkt". Det skjer mest sannsynlig ikke uansett.
Beslutningen ble tatt i dag, det blir første prøveperiode på oss i April ❤️ JEG ER SÅ SPENT!
↧
Blir det lykke på oss?
↧