Etter å ha fulgt med på en rekke dagbøker et par uker, har jeg funnet ut at det kunne vært fint å lage en selv. Det dukker opp mange tanker og følelser i prøveprosessen som jeg ikke kan dele med andre enn mannen min.
Litt om meg. Jeg tok ut spiralen i oktober 2020 etter 10 år på prevensjon. I utgangspunktet tenkte vi å vente med å gå i gang, men det ble til at vi prøvde aktivt fra første stund. Vi har dessverre ikke lykkes enda. Jeg mistenker at jeg hadde en kjemisk graviditet i PP3, da jeg fikk svak positiv test flere dager på rad og forsinket mensen.
Det har det vært rart å bli kjent med kroppen min på nytt igjen. Hadde glemt hvordan den reagerte på både eggløsning og menstruasjon. Føler jeg har symptomer på graviditet hver gang, noe som oppleves ganske forvirrende.
I utgangspunktet har vi bestemt oss for en pause nå og starte opp igjen i april. Jeg kjenner det tar på å prøve, og siden vaksinen snart kan dukke opp for meg som er helsepersonell, tenker jeg det kan være lurt å vente.
Jeg kunne imidlertid tenkt å forberede meg. Er det ting jeg bør tenke på som dere som har prøvd en stund har forsøkt?
