Jeg har lurt en stund på hvor ærlig jeg skal skrive i denne dagboka, og har til slutt konkludert med at enten går jeg all in eller så skriver jeg ikke i det hele tatt. Og ja, da ble det sånn at jeg går all in. Jeg håper ikke jeg skriver noe her som sårer noen eller at mine holdninger er diskriminerende på noe vis, for det er absolutt ikke meningen. Jeg har all respekt for dere som har ventet alt for lenge med å få deres ønskes en, og hvor kjønn selvfølgelig ikke spiller den minste rolle. Det har seg bare sånn at jeg så inderlig ønsker meg en jente, at jeg nå har tenkt til å prøve alle de kjerringrådene og all den overtroen som finnes for å få drømmen min oppfylt. Går det derimot ikke, og jeg får enda en gutt, vil han selvfølgelig bli elsket like høyt som den nydelige gutten jeg allerede har. Jeg er selvfølgelig også veldig veldig takknemlig for at jeg har en frisk og flott gutt, og er selvfølgelig mest opptatt av at neste barnet også skal være frisk. Men i tillegg til dette har jeg da altså alltid drømt om å få et barn av hvert kjønn, og derfor ønsker jeg meg nå så inderlig en jente.
Litt om oss: både mannen og jeg er tidlig i 30-årene, og vår lille hjerteknuser er snart tre år. På tide å bli storebror syns vi☺️ Så vi kastet p-pillene etter jul, men har brukt kondomer siden fordi jeg gjerne vil ha en viss oversikt over den før vi begynner - blant annet pga overnevnte kjerringråd. Kommer tilbake til disse senere! Vi har nylig flyttet inn i et stort hus med masse soverom, så nå mener jeg at vi bare kan fylle opp med barn! Mannen vil ha to, jeg vil ha en hel flokk, vi er enige om maks tre. Så får vi se om jeg innser at to er nok, eller om jeg trenger en tredje også☺️