Jeg vurderte sterkt å ikke gjøre dette - men jeg må få utløp for følelsene mine. Føler at jeg ikke kan snakke med hvem som helst om dette i det offentlige så kg kan være en fin terapi for meg.
Litt om meg .... eller oss ..... vi er godt gift. Et barn på tre år. Hun kom til etter mange aborter. Har tidligere hatt en dagbok på kg som fulgte meg frem til fødselen hennes. Problemet den gang lå ikke i det å bli gravid, for du kunne strengt tatt bare se på meg så var jeg gravid ... problemet den gang var å holde på fosteret. Jeg mistet på alle mulige tenkelige måter. Var innom både den ene og andre operasjonen og opplevde det jeg vil kalle et mareritt. Vi så hjerte slå den ene uke og Inget hjerte den andre. Vi hadde gleden med to streker mange ganger og sorgen med tilbakemeldingen om at det gikk ikke denne gangen. Jeg fikk rødt belte i sykehusopphold og abortering. Jeg fikk dog rødt belte i gråting frustrasjon og uendelige søvnløse netter ... men hun satt til slutt! Da med hjelp av medikamenter. Gleden var stor!!!
Nå prøver vi igjen! Dvs vi har prøvd siden august i fjor. Ikke en eneste gang har jeg blitt gravid. Og det er uvanlig for meg å være! Kjenner at tiden drar ut nå og sorgen er igjen stor ved hver måned. Jeg har kjent på utallige symptomer og skjønt at kroppen er flink til å lure meg. Alle symptomer kan minne både om det ene og det andre. Allikevel går man fem på ved neste måned .. nå har jeg lovet meg selv å ikke kjenne etter... men hvor lett er det da?
Jeg oppsøkte lege denne måneden og hun mente at 6 mnd var for kort til å begynne utredning. Allikevel fikk jeg henne til å sende en henvisning til gynekologen min ettersom ventetiden er veldig lang. Så der er status! Hun sa videre at ettersom jeg har fjernet den ene tuben på egglederen min kan ting ta lenger tid denne gangen dessuten måtte jeg ta alderen i betraktning. Men.. skal virkelig fertiliteten falle så drastisk på tre år? Ingen graviditet på 6 mnd mot omtrent gravid hver måned for 4 år siden? Stemmer ikke etter min mening ...
denne måneden lever jeg litt i håpet igjen! Nei jeg klarte ikke å la være å tenke sånn .... jeg testet med el tester og fant eggløsningen. Vi hadde sex fire dager i forkant av den, på selve dagen og dagen etter ...... har testet etter el før og ikke funnet dens å føler at jeg har litt mer sjanse denne måneden. I tillegg hadde jeg sterke el smerter og jeg kjente at det var el på den siden som skal være tilsynelatende fin. Enda en liten sjanse. Så nå lever jeg i håpet igjen ....... og skuffelsen kommer til å bli å kjenne og ta på hvis den forbannede mensen dukker opp om to uker....
følg meg hvis dere vil og bare hyggelig med tilbakemeldinger, erfaringer, tips råd og andre hyggelige kommentarer 