Hei! Jeg og min samboer mistet nylig en veldig, veldig liten spire. Barn var ikke planlagt, men da sjokket ga seg ble vi veldig glade og gledet oss masse. Dessverre veldig kortvarig lykke da vi mistet allerede i uke 5. Nå ønsker vi å prøve på en ny liten spire i magen og har innsett at dette er noe vi virkelig vil og som vi vil nå. Selvom det var ekstremt trist å miste var det også en stor lettelse å vite at jeg kan bli gravid. Jeg slet med alvorlige spiseforstyrrelser i flere år så det var litt usikkert om jeg faktisk hadde ødelagt muligheten til å bli gravid, noe jeg heldigvis ikke har. Så for å se det positive i det negative så er jeg uendelig lettet over å faktisk kunne bli mamma, noe jeg har gledet meg til siden jeg var liten.
Vi er ganske unge, med da det er umulig å vite hvordan konsekvenser sykdommen min har gitt ang graviditet er det ikke lurt å vente for mange år. En liten spire er hjertelig velkommen til oss og vi krysser fingrene for at det skal gå greit og at vi ikke må prøve i mange år. Vi har bodd sammen i litt over et år nå i et nydelig lite hus og vi gleder oss til å kunne bli tre. Akkurt nå er vi i PP2 og forventer TR om 6-7 dager, så det blir spennende!
Her kan dere følge min reise.