Etter flere måneder med snoking i andres dagbøker her inne er det endelig min tur til å bli prøver.
Jeg (29 år) har ønsket meg barn en stund nå, men mannen (34 år) har ikke vært helt klar. Vi har vært sammen i åtte år og jeg har flere ganger de siste årene tatt opp temaet. Jeg var aldri i tvil om at han en dag kom til å bli klar, så jeg stresset ikke så veldig mye med det, før for ca. ett år siden. Da meldte ønsket seg veldig sterkt hos meg, og jeg sa da at jeg hadde behov for å vite et ca. tidspunkt for når vi skulle starte prøvingen. Jeg fikk da til svar at han ville starte med prøvingen om to år, altså våren 2022. Det føltes ekstremt lenge ut å vente. I vinter ble jeg gravid på p-piller. Jeg mistet veldig tidlig, men den graviditeten fikk mannen til å endre mening angående tidspunkt for prøvingen. Så her er vi da, straks i gang med PP1, et helt år før vi egentlig skulle starte. Jeg er meget opprømt og glad!
Jeg sluttet på p-piller i forbindelse med graviditeten i vinter, og har brukt EL-tester de siste tre syklusene. Jeg har gått på p-piller i over 12 år og aner virkelig ikke hvordan syklusen min var før jeg startet på de. Derfor er jeg veldig fornøyd med at det ser ut som om jeg har gått kjapt tilbake til regelmessige sykluser med EL på dag 18-19. Håper EL etter hvert kommer et par dager tidligere, men så lenge syklusen er regelmessig og stabil føler jeg ikke at jeg kan klage etter så mange år på hormonprevensjon.
Neste syklus er i gang om ca. to uker og da er vi prøvere!! 