I ett forsøk på å sortere litt tanker i en vanskelig prosess, så blir det en prøvedagbok på meg. Forhåpentligvis blir den kort 😊
Vi håper på ett siste tilskudd i familien, fellesbarn nr. 2, og fjerdemann i flokken vår ❤️ Vi har 3 gutter hvor minstemann er 18 måneder. Han ble unnfanget fort. Dog med 2 tøffe spontanaborter først. Og de to eldsteguttene var begge kjærkomne overraskelser i sin tid. Så langtidsprøving har vi liten erfaring med.
Vi startet prøvingen med frisk mot i november, og så for oss en 2021 baby. Det håpet forsvant med mensen sist pp. Og vi går nå inn i PP6. Som i og for seg ikke er så dramatisk. Men alt ble fort snudd på hodet etter et gynekologbesøk. Det viser seg at jeg har svært få egg. På et tidspunkt i syklusen hvor en forventer å finne ett 20talls follikler så vi på ultralyden kun 3 hos meg, og alle i samme eggstokk. AMH er på rett under 9 – som ble omtalt som «ok». FSH er 11, som er litt forhøyet. Men det viktigste er hva en ser på ultralyden, og her er resultatet langt mer nedslående enn en skulle tro på grunn av alder og blodprøveverdier. Jeg ble veldig tatt på sengen av opplevelsen, på grunn av covid var jeg alene, og jeg sitter igjen med så mange spørsmål. Jeg håper nå at jeg kan få en henvisning til en offentlig gynekolog. Det er prosjektet for neste uke! Vet lite om ventetid og hva jeg kan få hjelp til, men å kun være lei meg fører oss ingen vei.
Selv om vi sterkt ønsker oss et barn til, er vi likevel enige om at vi ikke prøver for alltid. Mannen blir 45 neste sommer, og vi setter strek om vi ikke blir gravid med termin før den tid.
Så nå gjelder det å få kroppen til å samarbeide de neste månedene. Tiltak jeg har gjort så langt: kutte koffein fullstendig, kutte ned på sukker og starte med mulivitamin, folat og Q10. Jeg har gått ned noen kg slik at jeg er helt på midten av normal bmi. Jeg leser boken «it starts with the egg» og forsøker å optimalisere de få eggene mine så godt jeg kan. Jeg har bestilt og venter på å få i posten; metylfolat, vitamin C, vitamin E og alfa-liponsyre som jeg også etter anbefaling fra boken vil forsøke.
Forfatteren anbefaler også ett middelhavskosthold, og fortrinnsvis å kutte både meieriprodukter og gluten for oss med lave eggreserver. Kjernen er å ha ett jevnt blodsukker. Hun fraråder kjerringråd og alternativ medisin, så foreløpig så tenker jeg at jeg forholder meg til rådene i boken. Som skal være forskningsbaserte.
Fra gynekologtimen til nå har jeg trøstespist min del mørk sjokolade, dadler og brød, men må nå prøve å dra meg opp av hullet. I utgangspunktet er jeg en veldig positiv person, men sliter for øyeblikket. Savner familie i andre landsdeler, er lei hjemmekontor og det som føles som evigvarende begrensninger, og prøvingen henger som en mørk sky over meg. Samtidig som «alle» rundt meg annonserer sin nr 2, så føles drømmen så langt borte for vår del. Får et sug i magen når jeg får en snap i fellesgrupper. Jeg unner alle sin lykke, men vil så utrolig gjerne være der selv. Og tankene om at det ville være fint å ha permisjon sammen er gått over til å se for seg å måtte tåle alle babyannonseringene som vil komme de neste årene, med ett barn for lite.
Men så til det praktiske: jeg har ikke testet etter eggløsning fordi jeg har blitt så stresset av det, og fordi vi normalt har en såpass grei frekvens at vi skal treffe. Vi legger likevel inn ett ekstra gir de dagene jeg antar jeg skal være ekstra fruktbar^^ Men kanskje jeg skal revurdere det?
Mål for april:
- Få henvisning til offentlig gynekolog
- Generell blodprøvesjekk
- En datenight med mannen
- Mindre sukker
- Mindre gluten
- Mer fysiskaktivitet
- Mer dagslys
- Mer kjekke ting som gjør meg glad
I mai blir det 2 runder med testing - IKM 03 og 31. Av en eller annen grunn gir det meg en skikkelig god følelse 💖