Endelig har vi bestemt oss for å gå ''all in'' og begynne prøvingen! Blir det en ''babyboom'' i 2021 mon tro?
Jeg har helt siden jeg var liten jente drømt om å bli mamma en vakker dag når tiden var inne. Fantasert om hvilke personligheter de kan få, hvilke interesser og rett og slett hva slags mennesker mine eventuelle barn vil komme til å utvikle seg til.
Heldige meg har en kjæreste som har stått fjellstøtt med meg siden dag 1. Han er om mulig, enda mer verpesyk enn jeg er og barn er noe vi har snakket om og gledet oss til i mange år. Så nå mangler det bare at vi får til dette her da, når ønsket er så sterkt ❤️
Tanken min med å oppretter dagboken for å skrive ned litt tanker underveis, i og med at vi tenker å holde dette hemmelig en god stund fremover, avhengig av hvor lang tid det tar før vi lykkes.
Litt om meg og oss:
Jeg er 27 år gammel og har fulltidsjobb. Kjæresten min er 30 år og har også hatt fast jobb noen år allerede.
jeg ønsket å bytte til hormonfri prevensjon noen år tilbake, for å få oversikt over kroppen og om alt ''fungerte som det skulle''. Har fra den gangen hatt kobberspiral som jeg har time på tirsdag for å fjerne 😱
Jeg har ingen forventning om at dette kommer til å klaffe med en gang, men bare følelsen av å være i gang er veldig, veldig spennende og fint på en gang. De siste ukene har jeg opplevd en ny gnist i forholdet, nesten som en slags nyforelskelse nå som vi snakker åpent og seriøst om dette og er spente på prosessen.
Når det er sagt, så er jeg over middels interessert i alt som har med kroppen å gjøre og selv om det kanskje virker hysterisk så har jeg planlagt å kjøpe inn eggløsningstester og overvåke syklusen min den neste måneden. Ikke fordi jeg stresser, men mer som en slags interesse om å lære min egen kropp å kjenne og også fordi jeg ønsker å ''vite'' når en eventuell befruktning faktisk skjedde. Syns det er så utrolig fascinerende å tenke på at man skaper grunnlaget et nytt lite menneske liksom.
Litt om syklusen min og annen helse:
Helsemessig så har jeg foreløpig ingen direkte grunn for bekymring, men det er klart at man har noen tanker i hodet når man leser om ufrivillig barnløshet. I tillegg har jeg ved to anledninger det siste året opplevd cyster på eggstokken, men fått beskjed av gynekolog at det ikke vil påvirke fruktbarheten fordi vanncyster er veldig vanlige og i mitt tilfelle var relatert til eggløsning. Hun tok ultralyd av eggstokkene og alt så fint ut.
Så da er det vel bare å vente i spenning?
I dag, 13.9.2020 er jeg på CD 3 og bruker appen Flo til å kartlegge syklusen min. 15.9 fjerner jeg spiralen og etter hva jeg har skjønt kan man bli gravid med en gang etter at man har tatt ut kobberspiralen. Dette er fordi kroppen egentlig ikke ''vet'' at jeg har vært på prevensjon fordi kobberspiralen ikke inneholder hormoner.
Jeg har per definisjon regelmessige sykluser. Selv om de varierer med noen dager hver gang, men alt i alt et gjennomsnitt på 30 dager.
Lutealfasen min er på 11 dager, hvis jeg har tolket kroppen min riktig i forhold til tegnene på eggløsning.
Det finner jeg vel ut med eggløsningstestene hvis jeg ikke blir gravid denne syklusen!
11 dager er litt kortere enn normalen, men skal likevel være lenge nok til at egget rekker å feste seg. Håper likevel at jeg ikke egentlig har enda kortere lutealfase, men jeg gidder ikke ta noen sorger på forskudd.
Eggløsning vil være ca. 1 oktober, og IKM 13.10!! Nøyaktig en måned fra nå
- Blir mye kos den måneden her 🤪🤭💕
Her inne kommer jeg til å poste tanker, følelser, oppdateringer av legetimer, eggløsningstester, graviditetstester og andre ting jeg har på hjertet.
Hadde vært gøy om noen ville følge meg i denne prosessen!
// Sommerfuglen