Hei alle sammen!🥰
Jeg har i det siste følt litt på et behov for å dele tankene mine rundt å starte prøvingen på en liten baby, og da med noen som kanskje er i samme situasjon som meg og som føler/har følt på de samme tankene selv? Av ulike praktiske årsaker passer det dårlig å få en baby sent i år eller veldig tidlig til neste år, så jeg må dessverre vente litt før jeg kan kalle meg for en prøver😭 Vi skulle så klart få det til å fungere dersom det hadde skjedd, men vi har valgt å ha litt is i magen og sette i gang prøvingen slik at termin kan bli i mars og utover.
Det er så klart naivt å tro at det skal gå med en gang, men samtidig så KAN det jo skje også?? Denne uvissheten synes jeg er vanskelig å forholde seg til, og jeg er nok en pessimist av natur. Har liksom en "følelse" av at vi kommer til å slite litt, uten at det ligger noe spesielt bak denne følelsen. Spiren kan faktisk sitte med en gang, eller vi kan være en av de mange parene som har behov for å få hjelp. Jeg vil bruke denne dagboken for å få tiden til å gå i disse månedene frem til prøvingen kan starte (og så klart videre i prøveperioden når den tid endelig kommer), og for å lufte eventuell bekymringer og gleder på veien. Prøvestartingen føles som en evighet til per nå, og jeg er så spent og gira! Altså, jeg har allerede startet på jod og folat...
Såå, litt om meg: Jeg er 27 år og har en samboer som er like gammel som meg. Vi har begge faste jobber og bor i en leilighet som dessverre ikke er heeelt optimal for småbarn. Vi har bare to soverom, hvor det ene rommet optimalt sett må bli brukt som hjemmekontor. Vi tenker likevel at det skal gå greit å bo her litt med en baby før vi må kjøpe oss noe større 
Av oss to er nok samboeren min den som er mest "barneperson" av oss to. Han har flere yngre tantebarn som han er veldig flink med og har passet mye på opp igjennom. Jeg har ingen småbarn i familien min og har generelt lite erfaring med barn. Jeg har faktisk vært usikker på om jeg i det hele tatt ønsker meg barn selv, men da jeg møtte samboeren min var det noe som klikket i meg og jeg endret virkelig mening totalt, haha!😍 Trodde faktisk ikke det var mulig å endre disse tankene så drastisk.
Jeg har tempet i over ett år nå, og føler jeg har fått grei kontroll over syklusen min. I gjennomsnitt er syklusen min på 27 dager (varier med 26-28 dager, en gang 25 og en gang 29), EL på dag 14 (tidligste EL på dag 13 og seneste på dag 17) og lutealfase på 13 dager (korteste LF 11 dager, lengste 14). Jeg har faktisk sett på preparater som skal forlenge lutealfasen, og har tenkt på å teste ut B6-vitaminer. I tillegg har jeg lest litt om bidronninggele for å forberede EL, men dette (og yamsrot) har jeg lest en del negativt om? Jeg tenkte også å bestille meg granatepleekstrakt for å få mer EL-slim, da jeg sliter med å få (i hvert fall finne) dette. Jeg må i så fall grave laaangt opp, og da er slimete VELDIG seigt/fast?!
Forresten!: Forrige syklus kunne jeg teoretisk sett endt opp med å bli gravid, men det skjedde ikke. Den her "prøvingen" var litt spontant, og ikke timet til EL. Vi hadde vel sex (hvor han kom inni meg) to dager før EL, men de andre dagene brukte vi beskyttelse/hoppet av. Får håpe det på bedre lykke neste gang når vi skal prøve "ordentlig" 😎
OK dette ble veeldig langt, så jeg forstår at dette kanskje blir for veldig spesielt interesserte 🙈 Er det andre her inne som er i samme situasjon, som venter på å snart kunne starte prøvingen?