Etter å ha snoket rundt på forumet en stund, er det min tur til å opprette prøvedagbok. Jeg har lest mye her inne, funnet svar, trøst og støtte, så nå er jeg klar for å dele selv. Og kanskje jeg og min dagbok en dag kan gi svar til andre, trøst eller håp.
Litt om meg og min situasjon: Jeg er kvinne, i midten av 30-årene, og partner med en jevnaldrende kvinne. Vi skal derfor benytte oss av donor, og planen er at jeg skal gå gravid. Valget om å benytte donor har vært veldig vanskelig for oss å ta, og vi har reflektert, diskutert og gått mange runder før vi tok valget. Jeg er redd for hva barnet vil føle når det en dag blir gammel nok til å forstå. At det vil mangle en viktig puslespillbrikke i livet sitt for å forstå og kjenne sitt biologiske opphav og sin historie. Vi var derfor lenge i tenkeboksen, men har nå falt ned på at dette er riktig for oss. Vi tenker å fortelle barnet helt fra starten av, la det bli en naturlig ting å snakke om, og ikke «slippe bomben» når barnet blir tenåring. Videre skal vi benytte utvidet donor, for å få mer informasjon om donoren og forhåpentligvis kunne velge en sympatisk mann som vil ta barnet godt imot den dagen det kanskje vil oppsøke sin biologiske far.
Nå er vi i gang med prosessen hos en privatklinikk, ettersom vi ikke orket den lange ventetiden i det offentlige. Jeg har blitt sjekket fra topp til tå, og alt er tilsynelatende normalt, med unntak av stoffskiftet (har jeg derfor begynt på Levaxin for å optimalisere TSH og fritt T4). Nå venter vi bare på svar fra legen om hva de anbefaler oss av IUI og IVF. Etter det jeg forstår er sannsynligheten for graviditet ca 15-20% ved IUI per forsøk, og ca 30% ved IVF. De ekstra prosentene tar jeg gjerne, og jeg håper derfor at vi skal få lov til å gå rett på IVF, selv om jeg vet at den prosessen er mer komplisert.
Gleder så mye til å begynne at jeg knapt klarer å tenke på noe annet om dagen. Jeg har tusen spørsmål og tanker som fyker rundt i hodet døgnet rundt. Krysser fingrene for en fin reise.