(OBSOBS, her blir det lagt ut bilder! Ikke alle er like delikate så hvis du er sensetiv er du nå informert. Ønsker ingen stygge kommentarer)
Okei!
Da var det på tide at dette kvinnfolket også fikk sagt noe høyt!
Lest så mange dagbøker at nå krible det i fingrene etter å få skrevet noe ned. Tenk å gøy å se tilbake på når det faktisk klaffer🥰☃️
Nå er det snart jul igjen som betyr at jeg og min samboer har vært prøvere i 2,5 år! Tiden går veldig fort!
Vi begynte å prøve 1 juni 2017, da slutta jeg på P-ring! Jeg ble gravid jula 2017, satt edru på nyttårsaften og begynte å spise sunnere, drikke mindre brus og livet hadde aldri vært bedre. Tenk at jeg syntes de 6 månedene med prøving var lenge! Hah... jeg skulle bare visst hva som var i vente for meg. For verken skulle jeg bli mor og jeg skulle ihvertfall ikke bli gravid igjen fort.
10 uker hadde jeg vært gravid da jeg plutselig begynte å blø, men det var ikke rødt friskt blod! Neida, her var det knall svart. Ringte opp til sykehuset som tok meg inn, jeg tok graviditetstest og den viste positivt! Fjoo.. tenkte jeg! Jeg er heldigvis fortsatt gravid! Legen som klemte og kjente kunne ikke kjenne noe, så jeg ble sendt opp i gynekologstolen. Av med buksa, også trusa. Sette det ene beinet opp, også det andre. Nå satt jeg der, og spredde beina som aldri før. Gynekologen som også var mann kom inn, jekka meg opp. Nå var fjeset hans 5 cm ifra min tuttelu. Rundt inni meg rota han. Også ser jeg han rister på hodet. Også sier han nei jeg kan ikke finne noe hjertelyd... Det har vært dødt siden uke 7. Uke 7..? Men det er jo 3..! Uker siden
Ned fra gynekologstolen med meg og tabletter skulle jeg ta, noe sykepleieren kalte abortpiller.
Men..? Tenkte jeg. Hvis det er dødt, hvorfor må jeg ta disse pillene? Tenk hvis det faktisk lever, og at jeg dreper det nå?
Tabeletter og vann fikk jeg, en klem og en dato for når jeg skulle komme inn for å «presse» ut mitt bitte lille barn. Et barn så ønsket, at jeg ikke turte presse, jeg ville bare ha det inni meg.
«Barnet» ble presset ut, og inn i gynekologstolen igjen, men denne gangen med en stor mengde blod mellom beina. Den mannelige gynekologen nikka, ja nå er det vekk. Ned fra stolen, på med bukse og bleie. Jeg begynte med bleie, så nattbind også til bind. Dagene gikk, ukene gikk og til slutt var vi klare for å prøve igjen.
Jeg Googla og googla, nesten alle innleggene jeg leste hadde kvinner blitt gravide raskt etter MA, det var visst større sjangs å bli gravid rett etter MA. Første prøve periode gikk, ikke gravid. Andre prøve periode, ikke gravid. Måneder ble jo til år.
Januar 2019 tok jeg til meg å ringe legen for en prat, reiste dit, tok hormon prøver og de var helt fine. Fikk time til gynekolog, hele 8 måneder etter legetimen. Fikk beskjed av gynekologen at alt så helt fint ut, og at sånt bare tar tid. Og at jeg måtte smøre meg med tålmodighet. Og det har jeg gjort, nå har det gått 2,5 år.
jeg kan legge ut noen bilder av tiden jeg ble gravid til jeg mista
Sitat