Hei,
Da er det min tur å opprette prøverdagbok. Jeg har så lyst til å finne noen å dele denne prosessen med! Kanskje få noen syklusvenner også. I det minste får jeg et sted å skrive om alt.
Vi er et par hvor jeg er i slutten av 20-årene og min kjære i starten av 30-årene. Vi begynte å prøve på vårt første barn i juli 2019 og traff da rett på eggløsning og ble gravide. Fikk første positive test 30 juli. Gleden var stor, og jeg planla alt fra navn til tapet på barnerom innen et par dager etter positiv test. Noen uker etter positiv test hadde jeg allerede kjøpt babyklær. Tok med andre ord alle gleder på forskudd. Første uken i september fikk vi se hjerteslag på tidlig ultralyd, og jeg beroliget meg med det jeg hadde lest på internett, at "etter man ser hjerteslag er det 95% sjanse for at ting går bra".
16 september kjente jeg et stikk i magen og fikk småblødninger. Dette vakte stor uro, og jeg fikk ultralyd 17 september. Der ble det påvist at det ikke var liv lenger. Ble satt på medisinsk abort 20 september, men etter 6 kurer skjedde det fremdeles ingenting. Fikk utskrapning dagen etter. Var alltid i fysisk fin form. To uker senere gikk jeg på en psykisk smell og var generelt langt nede. Følelsen av at jeg ikke hadde fått til graviditeten smittet over på andre deler av livet og jeg følte ikke jeg fikk til noe annet heller. Følte jeg underpresterte på jobb, var en dårlig kollega, kjæreste, datter, venn og alt. Misnøyen gjorde at jeg lett følte meg såret ift kjæreste, familie, kollegaer, etc. Løsningen ble å ta opp igjen treningen som jeg hadde latt forfalle litt under graviditeten (hadde ikke energi til å trene). Sakte med sikkert løsnet alt annet, og jeg føler meg i dag helt fin igjen. Nå er jeg mest opptatt av å bli gravid igjen!
Da jeg var gravid gjorde jeg alt "riktig". Lå unna alt av mat gravide ikke skulle spise, kuttet kaffe, sluttet å snuse på dagen, kastet nesesprayen, sluttet på sovemedisiner, gav bort hudpleieprodukter som inneholdt syrer som ikke var trygge for gravide, turte nesten ikke trene eller ha sex. Jeg klarte ikke samle hodet på jobb, ville bare planlegge babyrom, navn, alt mulig. Likevel gikk alt gale.. Når jeg blir gravid igjen må jeg forsøke å ha et mer avslappet forhold til ting. Prøve å leve mest mulig normalt, ikke stoppe å trene, forsøke å holde oppe produktiviteten på jobb og ikke stoppe å ha sex. Man er tross alt ikke garantert at ting går bra etter man har fått positiv test..
Jeg bruker fertility friend og tar temperaturen hver morgen. Bruker også billige stimler fra ebay samt den lilla digitale eggløsningstesten til Clear Blue. Jeg bruker også appen Premom som tolker strek-styrken på EL-strimlene for meg og legger inn nivå i temperaturgraf. Veldig anbefalt app! Etter MA kjøpte jeg boken "Taking charge of your fertility" av Toni Weschler, og den slukte jeg rått på to dager. Så utrolig lærerik. Føler jeg har fått litt mer kontroll på temping, hormoner, sykluslengde, eggløsning, utflodstyper, livmorshals-tafsing, for å nevne noe. Anbefales for alle som liker å nerde seg på dette området. Mine nærmeste venner synes nok jeg er i overkant oppslukt av hele prosessen, men for min del har det blitt en positiv og spennende ting. Dette er kanskje også litt av grunnen til at jeg ønsker å dele med likesinnende her inne - som ikke bare sier "slapp av så skjer det nok". Det er nok sannsynlig at jeg endrer syn på hvor "spennende" denne prosessen er med tiden når vi har prøvd litt..
Prøveperiodene etter aborten:
Syklus 1 - fra utskrapning 21 september til 14 oktober: Her hadde jeg nivåer av HCG gjennom hele perioden. Var hos legen tre ganger og fikk påvist gradvis nedgang. Stoppet å gå til lege da HCG var på 22. Fikk tilslutt en "ikke gravid" fra Clear Blue digital med ukeindikator, så da sluttet jeg å bekymre meg for HCG nivå. Temperaturene var merkelige gjennom hele perioden, og jeg konkluderte med at jeg ikke fikk eggløsning denne syklusen. Fertility friend antok først at eggløsning skjedde dag 15, men fjernet linjene etter stund da de fleste av temperaturene etter dag 15 la seg under coverline. Var nesten litt lettet da mensen kom og jeg kunne legge den merkelige syklusen bak meg, og begynne på nytt.
Syklus 2 - 15 oktober til nå: Er nå på syklusdag 22, fikk påvist eggløsning syklusdag 14. Bekreftet av EL-tester og temperaturer i fertility friend. Vi traff svært godt på sex i denne perioden, traff O-5,O-3,O-2,O-1 og O. Nå er jeg 8 dpo og venter på positiv test. Begynte å teste hver dag siden 7 dpo. Synes jeg ser strek allerede, men kan hende det bare er skygge eller at jeg ser syner. Farsdag er 10 november, så jeg har et ønske om å kunne gi far en gladnyhet denne dagen, men vi får nå se.
Ellers føler jeg det har eksplodert med gravidnyheter i venne- og bekjentkretsen nå. Det er litt sårt å tenke på at vi kunne fått nesten helt jevngamle babyer og kunne hatt store deler av permisjonstiden sammen, men tenker at dette er det ikke for sent for. Vi er tidlige i prøveprosessen, men har allerede fått føle på litt opp og nedturer. Vi må vel regne oss som heldige som vet at vi får til å lage en spire. Per nå er vi fremdeles håpefulle og optimistiske.
Fortsettelse følger!