Hei, og velkommen hit.
Målet med denne dagboken er å dokumentere, få utløp for både glede og fustrasjon og muligens være givende for andre i en lignende situasjon.
Det hele startet i 2014. Da hadde jeg og mannen vært gift i to år, og vi startet prøvingen. Årene gikk uten noen graviditet, men vi hadde også fokus på utdannelsen og var heller ikke klare for å starte utredningen enda siden vi var så unge.
Nå er vi begge 28 år, og følte oss klar til å starte utredning. Det ble tatt blodprøver av meg for å undersøke om jeg har el og innvending ultralyd. Ble også henvist videre til laparoskopi, hvor de fant årsaken. Jeg har tette eggledere.
Der og da når jeg fikk nyheten av kiriurgen var jeg bare glad det ikke var endometriose. Men ble fort lei meg når jeg kom hjem, og har lagt denne helgen på sofaen å grått, lest forum om IVF og snakket med en støttende familie.
Planen videre er at mannen skal ta spermprøve denne uken, og når vi får resultatene så skal vi bestille ny time hos gynekologen. Derifra blir vi nok henvist videre til IVF på Rikshospitalet.
Jeg aner ikke hvor lang tid denne reisen vil ta, planen er å ta en dag av gangen og fokusere på studiene, samtidig som vi holder på med IVF på sidelinjen. Ønsker ikke at IVF skal ta over livet vårt, noe det lett kan gjøre for meg.
Ønsk oss lykke til alle sammen, håper vi får babydrømmen oppfylt i løpet av 2019.