Etter å ha vært en snikleser her inne på KG, med noen innskytere her og der i flere måneder, har jeg bestemt meg for å opprette meg en dagbok så jeg kan se tilbake senere.
Dette er historien om Juni15 og sambo:
Vi er begge 27 år, og har vært sammen i 8 år. Vi eier en enebolig, som vi deler med vår firbente «Gubben», en 10 år gammel hund. Jeg har drømt om barn så lenge jeg kan huske, selv da jeg var barn gledet jeg meg til å bli voksen og få mine egne. Mens vi studerte, snakket vi mye om å få barn, men var enige om å vente til studiene var ferdig og vi hadde kommet oss på plass.
Sommeren 2015
Vi har kjøpt oss leilighet, er i fast jobb og vi er enige om at nå er det på tide. Jeg slutter på p-piller, som jeg har gått på i nesten 10 år, laster ned app for å tracke syklus og går igang med store forventninger.
Juni 2016
Jeg er hos privat gynekolog for å ta celleprøve. Nevner også at samboer og jeg har forsøkt i ett år uten resultater, og spør om hun kan ta en titt. Hun titter på eggstokkene, og viser og forteller at alt ser fint ut med eggstokker, poser og alt. Gyn anbefaler å oppsøke fastlege til høsten hvis ingenting skjer. Celleprøve er forøvrig også fin.
September 2016
Time hos fastlege. Han mener vi er så unge at vi må vente ett år til før vi får utredning. Jeg får mast meg til hormonprøver som viser at AMH og FSH er som det skal. Vi slår oss ikke til ro med dette, da vi mistenker det kan være noe med samboer siden han hadde en testikkeltorsjon i tenårene. Han oppsøker samme fastlege, og får henvisning til urolog.
Oktober 2016
Sædprøve viser få spermier og lav mobilitet. Blir bedt om å levere ny prøve om 3 måneder.
Februar 2017
Ny sædprøve viser bra mengde spermier, men lav mobilitet. Samboeren blir bedt om å slutte med nikotin, og det gjør han.
August 2017
Mye har skjedd de siste månedene, men selv om vi har hatt mye å gjøre med nytt hus, har ikke prøvingen blitt satt på vent. Ny sædprøve viser bedret mobilitet, men færre spermier totalt. Urolog anbefaler å oppsøke fastlege for å bli henvist videre som ufrivillig barnløse. Forteller mine nærmeste venninner om hva vi er igjennom, noe som er en stor lettelse.
September 2017
Jeg reiser til fastlege. Fastlege har permisjon, og møter derfor en vikar. Han virker helt ny, på samme alder som meg selv. Han gjør noe han aldri har gjort før, å henvise videre pga barnløshet. Han er usikker på hvor det skal sendes, så han gir meg en kopi slik at jeg kan ta kontakt med riktig avdeling i etterkant. Henvisningen blir sendt riktig, men vi får avslag fordi henvisningen ikke er skrevet og riktige undersøkelser er ikke gjort.
Oktober 2017
Tilbake til fastlege med samboeren slik at alt skal bli riktig. Sambo blir bedt om å ta med sædprøve til legetimen, noe vi synes er veldig rart, siden den alltid skal analyseres innen en time. Får bekreftet fra blodprøvedamene at vi har rett angående prøven, og prøven blir dermed kastet. Henvisning til gyn får vi tilsendt i posten, og den må vi sende videre selv. Sender den videre til alle gyn i Oslo og Akershus, fordi vi er desperate etter å få en rask time. Fertilitetssenteret responderer raskt, og gir oss time allerede en måned senere. Ingen andre kunne tilby oss noe før.
November 2017
Besøker Dr Holst på FS, en skjønn mann som bekrefter alle våre tidligere erfaringer. Sædprøve er like dårlig som alltid, mens innvendig ultralyd viser topp stemning. Når han spør hvor lenge det er siden siste mens svarer jeg på millisekunder, og han ber meg med et smil om å ikke telle meg ihjel. Kommentaren blir boret fast i hukommelsen min, en god kommentar til en desperat prøver. Nye blodprøver blir tatt, fordi fastlege ikke visste hvilke prøver vi måtte ta.
Desember 2017
Resultater på blodprøvene er klare, og FS henviser videre til det offentlige. Vi vurderer å gjøre behandling privat, men bestemmer oss for å se hvor lang tid det tar og se om vi har tålmodighet.
Januar 2018
Får brev fra Ullevål, med innkalling til forsamtale allerede en måned senere. Vi er i ekstase, og rusen sitter i kroppen en hel uke.
Februar 2018
Forsamtale på Ullevål hos en merkelig mannlig lege. Først skremmer han oss når han gjennomfører ultralyd, ved å poengtere at det er fullt av væske i den ene eggstokken, og at dette ikke er normalt. Etter å ha summet meg litt, innser jeg det er fordi jeg nærmer meg mens, jeg er midt mellom eggløsning og mens. På de to tidligere ultralydene jeg har vært igjennom har jeg vært mellom mens og eggløsning. Legen virker overrasket når jeg forteller hva jeg tror er årsaken, før han forteller meg at han synes jeg er en smart dame. Han spår oss til en sjanse på 45% i suksessrate på første forsøk. Deretter avslutter han med at han tror vi kan få ett forsøk i mai eller kanskje april, og ber meg ringe inn neste mens. Mens kommer en drøy uke senere, og de reserverer uke 18 for uttak/innsett for oss. Ber meg ringe inn neste mens igjen.
Etter å ha hatt lyst til å fortelle min familie om alt siden før jul, klarer jeg endelig å fortelle mamma og søster. Samboer har allerede fortalt sin familie.
Mars 2018
Ringer inn mens, og de bekrefter uke 18. Får vite at jeg skal starte medisiner i påska, som er noen usle uker senere. Forstår at det nærmer seg veldig. Jeg har også hatt lyst til å fortelle sjefen hva jeg skal igjennom, for å møte forståelse når jeg er mye borte. Etter at samboer ved en passelig anledning snakker med sin sjef om det samme, setter jeg inn støtet. Veldig uventet forteller sjefen min at hans to barn er laget med prøverørsbehandling, og det kjennes ut som om jeg går ned 10kg på flekken. Han gir mange støttende ord, og forteller at jeg ikke må la terskelen være høy for å bli hjemme hvis det er en dag jeg ikke ønsker å møte verden underveis.
Neste lørdag skal jeg begynne med Synarela. Jeg går og venter på alle papirene i posten, men siden det er påske var jeg redd det ikke skulle komme frem i tide. Derfor la de inn e-resept på nesesprayen, så den var jeg på apoteket og kjøpte i går. Nå er jeg så klar som ett egg, og vi er begge veldig spent på veien videre, hvordan kroppen reagerer på hormonene og bare alt egentlig.